Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HENRIK IBSEN 65
(1856). Dette siste
er et arbeide i ty-
pisk folkevisestil.
Ibsen hadde nylig
studert Landstads
visesamling (1853)
og skrev selv en
tørr avhandling
«Om kjæmpevisen
og dens betydning
for kunstpoesien»,
hvor han hevder
at folkevisens stoff
særlig egner sig
for dramatisk be-
handling — i mot-
setning til sagaens.
Han så ennu lyrik-
ken som det vesent-
Epigram over en Grimstadborger. Tegnet av den unge Ibsen.
ligste i dramaet.
Det eneste av Ibsens ungdomsdramaer — han nærmet sig for øvrig
de 30, så sent modnedes han —- som bunner i folkevisen og fremdeles i
noen grad har bevart sin interesse og sin verdi er «Gildet paa Solhaug»
(1857). Det er et folkevisedrama, i stil og tone og stemning, og der synges
folkeviser i det uendelige. Men hans særegne dramatiske kraft rører sig
stadig i det, i motsetningene mellem personene, i den handlingsspente situa-
sjon, som avbrytes uten å utløses, hvorved spenningen egges, og i den
betydning som minner og forhistorie har for handlingen. Det er sagt at
det er en efterligning av Henrik Herz" «Svend Dyrings Hus». Men i virke-
ligheten er forbindelsen ganske løs, ikke annet enn den at begge dramaer
bunner i folkevisen og at Ibsen opfatter de norske folkeviser i dansk
romantisk ånd. I dette ikke meget interessante, men alltid populære lyriske
skuespill gjentas motivet fra «Catilina», den mannlige hovedperson mellem
to kvinner, den ville og voldsomme, i sin elskov lidenskapelige Margit og
den blide jomfruelige milde Signe. Her ender skuespillet med den blides
seier, Margit får ikke øvet sin udåd, angrer og går i kloster.
Med «Gildet paa Solhaug» hadde Ibsen sin første suksess. Det gjorde
stor lykke i Bergen, men da det noen måneder senere blev opført i
Kristiania, slo den tåpelige, sure og dilettantiske Kristiania-kritikk stykket
ned. Man kan merke hvordan harmen ennu dirrer i ham da Ibsen langt
5—1V.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
