Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
56 DE STORE DIKTERE
sig på noe ideal. Derefter fulgte dramaet om idealisten i ond betydning,
— Gregers Werle, — og dog er han idealist, han har bare ingen virkelighet,
og er derfor tvert igjennem en vanskapning. Men Ibsen som vet alt om
ham, har en hemmelig godhet for ham, eller medlidenhet, — skjønt det
egentlig er han som dreper Hedvig. Rosmer som Ibsen har slik stor kjær-
lighet til og som han skjenker sin drøm om frie adelsmennesker (oprinne-
lig fremsatt i en tale i Trondheim) — han er også en vanskapning; han
tør ikke den virkelighet som svarer til hans lengsler. Elida skjenker Ibsen
«frihet under ansvar» for at hun skal ofre det gåtefulle. Det rører sig
sterkere tvil i ham når han ser Almers med sine bleke talemåter om over-
gang til et høiere liv og om at vi er i slekt med himmel og hav også, —
er det bare en frase av Almers eller er det en ny sannhet av Ibsen? Det
er litt av hvert, det er forspillet til Rubeks klage over et forspilt liv som
gav ham verdensberømmelse på grunnlag av en marmorgruppe der i dypere
forstand er en vanskapning, nemlig i forhold til ideen. Men Ibsen vet at
hverken han eller Rubeck kunde ha levd et annet liv enn det for kunsten,
for diktningen, for ideen. Til gjengjeld er det Rubeks brøde at han svikter
idealet, sin kunsts første skapning, den ene kvinne som symboliserer op-
standelsen. I den forstand er «Naar vi døde vaagner» neppe ment som
epilog på Ibsens diktning.
Han hadde mere enn en gang møtt virkelighetens motsetning til leng-
selen. Livet skjenket ham fattige gaver den gang han var ung — mest
lengsler. Barneårene har satt svære sår. Men siden er det likesom de ytre
hendelser i hans liv ikke betyr så meget, uten de er knyttet til hans dikter-
liv som motgang eller skuffelse. Han hadde da en del oplevelser også i
Grimstad, — han fikk barn med en tjenestejente, han glemte det ikke,
for han fikk betale for barnet i fjorten år. Men oplevelsen har ikke spillet
noen stor rolle. Hans fattigår i Kristiania var ydmygelsens år, det var
tider han var nokså forkommen, det var langt mellem hans virkelighet og
hans brennende lengsel. Og det øket presset, da steg lengselen og han
fortapte sig i sitt eget sinns fantasier og fantasterier. Hans sinn var et
underlig innestengt sinn, fullt av motsetninger, av strid mellem virkelighet
og lengsel, mellem drømmer og beske minner, mellem fantasi og mistro.
Et underlig mørkeloft av et sinn, og det blev hans liv å ferdes der inne
hvor han alltid kunde møte det uventede og støte på det uanede, og det
han slik møtte, blev fantastisk levende. Der inne i hans eget sinns mørke-
loft, der tasset og tumlet alle de store og små troll som han skulde kjempe
med og under kampen gav han trollene menneskeskikkelser og lot dem
spille komedie for sig. Mørkeloftet eller som han kalte det med mange
navn, bergmanns-gruben, iskirken, vidden, det er hans egentlige og op-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
