- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 2. Fra Holberg til Wergeland /
87

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

KOMEDIENE 87

naire». Det er en meget fornøielig komedie, men den har ingen under-
klang. Dens styrke ligger i utfoldelsen i planet. Dens komikk hverken
stiger eller synker, men vider sig ut som ringer på en sjø hvori stenen er
falt. Det komiske motiv, stundesløsheten, brer sig utad og innad, inntil
alle omgivelser er grepet av dens forvirring, innad inntil den helt har be-
mektiget sig Vielgeschrei. Den reiser ikke nye bevegelser i hans sinn, men
bemektiger sig alle dem som før var der, store og små, inntil han er blitt
en Alexander Magnus i stundesløshet.

Til disse mesterverker av karakterkomedier slutter sig den ypperlige
komedie om den gamle danske adel, den dyptgående satire «Don Ranudo».
Den gamle adel satt ødelagt paa sine godser, skjulende sin ruin, og Holberg
gav et vilt, men rammende karikert billede av den. — Den fornøielige og
saftige «Jacob von Tyboe» er et morsomt eksempel på hvordan et evig og
av alle tider utnyttet komediemotiv kan brukes på ny og virke friskt
og aktuelt.

Ved siden av karakterkomediene er der komedier som rammer ikke
en last personifisert i en enkelt type, men en samfundsskade fremstilt
i en rekke typer. Den ypperste av dem er «Barselstuen», på en gang et
angrep på en fordervelig og dum skikk og en komedie om den gamle ekte-
mann og den unge kone. Hun, barselkonen er Holbergs friskeste kvinne-
skikkelse, klok, vittig, vakker, de andre, også sin gamle mann, helt over-
legen. Fra hennes fine skikkelse faller der lys over alle de komiske figurer
som vrimler ut og inn i komedien, og ektemannen med sin mistro gir dem
bakgrunn. Hun er komediens midtfigur og ser på det komiske optog som
passerer henne med noe av den samme kloke og fine ironi hvormed Phile-
mon i «Det lykkelige Skibbrud» betrakter sitt optog i rettssalen.

Helt for sig selv står Holbergs fantasikomedier og av disse står igjen
«De usynlige» i en særstilling. Her er erotikken ikke bare et bimotiv, men
bærer selve komediens idé, motsetningen mellem det fantastiske svermeri
og det grove begjær, mellem Leanders trofaste kjærlighet til den usynlige og
Harlekins attrå efter å gjøre det ukjente overmåte kjent for sine sanser.

Komedien er skrevet som en parodi på hyrdepoesien, rimeligvis efter
inntrykk av Marivaux” «Arlequin poli par V’amour», — «De usynlige» er
først skrevet efter Holbergs annet Pariserophold, hvorunder han så Mari-
vaux” fortryllende lystspill. Den elskov som raser i komedien, er den
«spanske» elskov. Parodien opnåes ved at Leander og Harlekins kjærlig-
hetsoplevelse stadig parallelliseres. — På den ene side en virkelig «spansk»
elsker som til lønn for sin trofasthet mot den usynlige, mot idealet om
man vil tale i den høie stil, finner at den usynlige og den farlige synlige
fristerinne er en og samme kvinne. På den annen side en parodisk «spansk»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:17:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/2/0089.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free