Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skulde bli for mektig, vilde gjøre Slesvig-Holstein til en
fullkommen selvstendig stat; Prøissen krevde at denne stats
hær skulde innlemmes i den prøissiske. Det førte til krig.
I det tyske forbund delte stemmene sig; 6 stater holdt med
Prøissen, 9 med Østerrike. Hermed var forbundet sprengt,
og krigen begynte. I denne krig hadde prøisserne ikke
bare den største statsmann; de hadde også i spissen for
sin generalstab den største hærfører: Moltke. I slag efter
slag tapte Østerrike og de tyske stater som var på
Øster-rikes side, og ved freden i Prag måtte det avstå Venetia
til Italia, som hadde gått sammen med Prøissen; det måtte
gi slipp på Holstein og finne sig i å bli utelukket av
Tyskland. Hele Nordtyskland sluttet et forbund, med Prøissen
i spissen, og Sydtyskland forpliktet sig til å stille alle sine
sodater under kongen av Prøissens kommando, om der
blev krig.
Napoleon den tredje. Der var nemlig en makt og en
mann som var lite fornøid med Prøissens seier; det var
Frankrike og dets keiser, Napoleon den tredje. Napoleon
syntes ikke han rolig kunde se på at Prøissen vokste shk.
Dessuten hadde han bruk for krig. Han visste hvad
krigs-ære hadde å si for franskmennene, — og han hadde
vunnet så mange ganger før. Men den franske hæren var ikke
hvad den hadde vært; den hadde ikke fulgt med, der var
huller og mangler alle steder. Og de franske tingmenn
hadde ikke villet ofre noe på landets forsvar; de mente
det var godt nok; deres soldater var uovervinnelige.
Prøissen vilde også gjerne ha krig; for Bismarck kunde
ingen ting være bedre enn at alle tyskerne gikk sammen
mot en felles fiende, en de hatet fra gammel tid. De
husket nok ennu både undertrykkelsen og befrielsen i Napoleon
den stores dager; den kongen som nu satt på Prøissens trone,
hadde som smågutt flyktet for de seirende franske soldater;
han hadde ikke glemt den stund da han stod og gråt ved
sin mors, ved dronning Louises dødsleie, hun som døde av
Rolfsen: Fortellinger av verdenshistorien.
13
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
