- Project Runeberg -  Den Norske husflidsforenings håndbok i vevning /
47

(1941) [MARC] Author: Caroline Halvorsen - Tema: Textiles
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 47 —

på hempen og med denne trekke hempen nedenfra og oppad gjennom hullet.
Knutene kan i dette tilfelle knytes før en trær hempene igjennom Snorene
til vekslene kan legges dobbelt, og i bukten slår en en stor knute. Deipå træs
snorendene ovenfra og nedad gjennom de for dem, etter mønsteret, bestemte
hull på vekselen og knytes fast i sin snorhempe på trøen. Mens en trær
hemper og snorer gjennom hullene på vekslene kan en ta vekslene ut og legge
dem i samme stilling som de inntar i vevstolen, mellom 2 stenger eller noe
lignende. Når en er ferdig, settes de atter inn på plass.

Under sammenføyningen av snorer og hemper holdes hovelskaftene oppe
av skaftholderne, se fig. 30, som knytes opp om trinsestokken, og under veksler
og trøer stilles skamler eller kasser, til de får en passende høyde og står støtt
mens en knyter knutene. Den som skal knyte veven opp, setter seg inn i
vevstolen, bak hovelskaftene, og legger vevboka eller oppskriften som knytingen
skal foregå etter, opp ned foran seg. Hovelskaft og veksler knytes først
sammen; deretter knytes alle snorer fra vekslene ned i sin trøes snorhemper.

Les: «2. Forklaring til oppskriftenes tegninger», og «3. Forklaring til de
store rutemønster m. m.». Se også vevstol med kontra-marsj, fig.2 og 2 b.
På denne vevstol er der et dobbelt sett veksler: overveksler og
underveksler.

16. Framknytingen av renningen, vevningen og
avslutningen av veven. Fig. 39—41.

a. Framknytingen av renningen. Renningens lengde passes av og

spennes til trådene blir passe lange til forknutene. Disse knuter skal være
ganske små, og trådene må trekkes godt fram, så stramningen av renningen
etter framknytingen blir ens over hele veven. En knyter først noen knuter
på midten, derpå ved begge sidekanter og til slutt fra midten og utover mot
begge sider igjen. Forknutene knytes om vevkjeppen, som stikkes inn i
løkkene på vevsnora eller i hempene på bomkleet. En forknute knytes slik:
En liten tott av renningen legges framover og omkring vevkjeppen; trådene
deles i to deler, disse trekkes derpå opp innenfor vevkjeppen og knytes med
en fast knute omkring de samlede
tråder i totten. Se fig. 39.

Når forknutene er knytt, stikkes
en smal trespil inn i vevens ene skill;
veven trøes om og en smal trespil
settes også inn i det annet skill.
Herved oppnår en at renningstrådene
jevner seg etter framknytingen, og
en kan få pent tøy nesten fra den
spil som er satt inn sist.

b. Hvorledes vevningen
foregår. Skyttelen med spolen

Fig. 37 a. Fig. 37 b. Fig. 38.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 13:44:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vevning/0057.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free