Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 17 —
Mange veversker foretrekker at garnbommen (strekkbommen) ligger litt
høyere enn brystbommen, da en da får et fastere stoff. Best er det om
garnbommen (strekkbommen) er bevegelig, så en kan heve eller senke den etter
ønske. Den skal ikke ligge likt til all vevning, til faste stoffer skal den ligge
høyere enn brystbommen, til løsere stoffer på samme høyde som brystbommen.
Bommens regulerbarhet oppnåes ved å forlenge trestykkene som bommen
ligger i, så disse fortsetter med en tapp som går igjennom en sliss (et hull) i
sidestykkene og kiles fast (se fig. 3).
Til vevninger med border langsetter, hvor renning og islett
bindes annerledes enn i bunnmønsteret, er det ofte nødvendig å ha 2
garnbom-mer, forat de forskjellige garnpartier kan bli sveipet på hver sin bom. De 2
garnbommer kan anbringes den ene under den andre. I vever hvor renningen
dels består av ullgarn og dels av bomullsgarn, kan det også være tilrådelig
å sveipe disse garnsorter på hver sin bom, da ullgarnet strekker seg mer
under vevningen enn bomullsgarnet. Ujevnheter i renningens spenning kan iblant
avhjelpes på den måten at en bak skillspildrene stikker en etter behovet
smal eller bred trespildre inn under de slakke renningstråder; når spildren
settes på kant, vil de renningstråder som ligger over spildren, få en sterkere
spenning.
Godt er det om vevstolen er innrettet slik at en på den også kan anbringe
følgende apparater, som kan tjene til å fremskynde eller lette vevningen.
På jevne, glatte vever, som går godt, kan en således med fordel anvende
fløyskyttel, se fig. 3, og skytler til samme, fig. 8 og fig. 9. Har en flere enn 4
hovelskaft og 4 trøer, bør en som mellomledd mellom skaft og trøer bruke
veksler eller aller helst kontra-marsj, se fig. 2 og 2 b. Til andre vevninger, hvor
der foruten bunnmønsteret skal være andre mønster eller border, kan en nytte
dragrustning; se fig.3 og 3 b.
Oppstilling av vevstolen. Vevstolen må stilles opp på en jevn,
vannrett golvflate, forat veven ikke senere skal komme til å gå skjevt. Finner en
at noen av vevstolens stolper etter at den er stilt opp står lavere enn de andre,
får en støtte den ved å legge tre- eller pappstykker under stolpen.
En setter først opp de stykker som danner vevstolens 2 store, opprettstående
sider. Imellom disse passer en inn først tverrstykkene nedentil, og på de fleste
vevstoler også et tverrstykke ovenfor garnbommen; når disse er halvveis
sammenslått, innpasses alle bommer — knebommen foran, garnbommen bak,
tøy-bommen omtrent på midten og til slutt brystbommen. Når disse deler er vel
tilpasset, slåes vevstolen sammen, og kilene, som holder vevstativet i stilling,
settes inn på sin plass i tverrtrærne. Trøene settes inn på sin plass ved det
nederste tverrtre, bakerst på vevstolen. Har vevstolen veksler (lekter,
tverr-trøer), træs de inn på sin jernstang og stilles inn mellom 2 små treklosser på
venstre side av vevstolen.
Trinsestokken (med trinsene og vippene) skal henge på sidestykkene tvers
over vevstolen, likeså slagbommen, som igjen skal henge foran trinsestokken;
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
