Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sommer på Gotland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
187
høiereliggende grunn. De fulgte de små vassdrag
som rant ut i stranden fra grunne tjern og sjøer
inne på øen, og sånn trengte de innover og bodde
i randen av storskogen som dekket flaten der*
oppe. — Hvordan har overleveringen om flukten
for havet kunnet holde sig fra disse primitive
jegeres dager og være blitt fortalt fra ættledd til
ættledd en seks tusen år eller sånn, inntil den
siste sagnaktige beretning om det blev skrevet ned
engang i det fjortende århundre efter Kristus? —
Gutersagaen forteller om den første mann som
fant Gotland: Han het Tjelvar. Da var det slik
at Gotland sank under havet hver dag, men øen
var oppe om nettene. Men Tjelvar førte først ild
på landet, og siden sank det aldri. Tjelvars sønn
het Havde og hadde en hustru som het Hvite*
stjerne. De bodde på øen, og fra deres sønner,
Gute og Grajper og Gunfiaun, stammer guterne.
I juni måned, når frukthagene blomstrer rundt
om bondegårdene, og ville frukttrær, apal, morell
og slåpetorn blomstrer i skogbrynet langs lande*
veiene og på løvengene — når alle lysninger i
furuskogen blåner av de store lyse skogsfioler og
gjeitfivillen, mogop kaller vi den også, er av*
blomstret på alle tørre bakker, så de langhårede
frøhoper skinner som små sølvdusker av meyjahår,
som de heter på Island — i de lyse juninetter når
glansen og kjøligheten fra havet fyller luften, da
skjønner en godt at myten er sann. Seiv om vi
kanskje noen hver vilde være for pedantiske til å
kjenne henne igjen i flokken av boplassens sotete
13 — Sigrid Undset.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
