- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
615

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - P - Polygramatiker ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Polygramatiker — Portefeuille. 615
ving, gjeske. Se og Stenftde (Polyp.
valg).
Polypragmatiter, (en) Btundesl»s, wan^>
stræver. Jfr. Projeltmager.
Polysyllabum, mang- el. flerstavelses-ord.
Polysyllogisme, slutnings-kæde, -række.
Polyteisme, flergud»eri«, flerguds-gyrkelse,
-lære. Sy. mångguderi.
Polyteist, flerguds-dyrker. Sy. mångguda
dyrkare.
Polyteistist, flerguds-dyikende.
Polyteknik, mang-yrkes-kunst el. -lære?
Polyteknifl Skole, Institut, håndværks
u^sliole (Meyer), manghåndværks-skole
el. mang-gærnings-sk. ? Mk. «v. slejd-,
sløjdskola. Jfr. og Industri.
Polytomi, mang- el. fler-deling (indeling i
mange deler el. underavdel.).
Polyto», fler-tonende, mang-t. Jfr. Mono
ton, o : enslydende, -tonende.
PolytrichuHl COmmiine, bjørne-måse(o),
malte-m. (Wilse), gauke-ma’t (Dr. Sch.),
sope-måse. Dr. Sch.
Polytrofi, for stærk næring, over-nær.?,
over-mættelse, ov-nørsle ? (av *ov-, o :
altfor, og *n»l3le, o: rigelig Forsyn.
med Mad"), mættelse. Jfr. Atropi.
Pvlytypi, tryk-flerfålding, flerfålding, mang
foldig-gørelse ved tryk.
Pomade (af lat. pomum, Mble), hår- el. hud
salve (Meyer) ; glans-salve, hårglans (i lik
het med blyglans, spisgl.). Efter H. P
. S.
Pomeridian, eftermiddags-
Pomolog, krnlct-lcvndi^, -Icsenner.
Pomologi, frukt-kænskap, -lære, dyrkning.
*§Otttp, prunk (tysk, men i vårt * finnes
prunke, prunlie-3tave, o: st2s3tue), stas,
*ov-buna’, Mildnet, *grumhet (efter *gild,
*grum, o: proegtig), dramb, n. ; højtids
lNld. 51a3-s., stor-sta3 (O. V.), fæstlighet.
Jfr. Pragt, Stads, Luxus.
Pompe, ""pumpe, f.
Pompe, at, *pumpe.
Pomperende Paa Dcet af Fartoi, ku-dæle, f.
Pompefod, puinpe-3o’t, n. (Pumpens Giund
lag i et Fartpi"). Sy. pumpsot. Jfr. n.
t. Sod, 2 : Brpnd.
Pompier, -ers (eg. Pompe- el. SprMema
ger), brand-, pompe-, sprøite-man. el. folk.
Pompo», flitterstas; ul’-dusk.
PompMs, *gild, staselig, *prunkende, *grum,
*ov-gild, *grisk, glimrende; hejtidelig;
hø)travende.
Ponderabel, vejelig (som kan vejes).
Pondus, vægt; byrde.
Pontifikalier, di3pe-Iclßdsel ("dragt»),
-buna’, -skrud ; præste-klædsel, æmbeds
klæds.; højtids-klær, stasklær.
Pontisikat, over-præstedømme, ypperste
præste-værdighet el. demme, paved©mme,
pave-værdighet.
PontvN, bro-båt (at lægge bro på). H. D.
Sy. brobåt.
Pontonbro, båt-bro (bro lagt på fartej),
skips-bro, flyte-bro.
PontoNNier, bro-bygger (hærsven, Soldat).
Pony, liten ridehest, dværg-hest?
Posians, skræmsel, fugle-skr., -skræmme»
f., busse, m., båbbe(o), m., båkke(o),
m., buve, m. Jfr. Nussemand.
Pope, præst (av d. græske kirke, Rusland).
Poppel, poppel, m. ; (pop. tremula), åsp.
Populllce, almue, rneni^man; hærke, n.,
hærkemuge; hærke-hårg(o), f. Mk. nZerk(e),
n., Skrab. Jfr. Ppbel, Slceng, Pllk.
ypopttlatifere, gøre almenfattelig ; gøre al
men-nyttig.
Popularitet, folke-yndest (Molb.), folke
fagnad (Lm.) (*fagna* ær Glcrde, For-
NMlse"), man-tZeliHe, n. (-*tåkke, o),
lollce-t^lilie? folke-kærhet. Jfr. Gunst.
Pspulation, folke-mængde, -tal, folk, in
byggere. Jfr. Befolkning. P—s Til
tagen, folke-»g(n)ing (H. D.), -vækst?
man-auke, m., -auking, f., aukna’, m.
Alle tre auk- siges om ForFgelfe, Til-
Vceyt. M. -auke også om annet.
Populere, bygge, ny-bygge, nedsætte folk.
Jfr. Befolke.
Populiscit(um)j. folke-røsting? folke-utta
-leiBe, lolke-vedtalc, -geise?, o: Beslutning.
Populler, folke-kær, -yndet, folke-sæl (Lm.)
(jfr. vennesæl), vellikt, om-tykt ; folke
lig, jævn, omgængelig; (©til), almenfat
teliss, fattelig: ål-tydeleg. I A.
Porcel(l)ain, loen, fint stentøj, *postelin
(porselin, bastelin ; sy. porslin), krus-ty,
n. Jfr. Fajance.
Porer, Bma-r»ul, 3vette-nul ; (i Ben), føjre, f.
Porfyr, eg. purpur-sten (Meyer).
Pornolrati, skøke-vælde (H. D.), frille
vælde. H. D. Gl. n. har alt skcekja.
Pors (Myrica), pors, m. (pos1, post). Gl.
n. pors. Sy. pors.
Port, port, m.
Portabel, flyttelig, rørlig.
Portal, stas-dør, -port, hoved-ingang.
Portatil, -tatlt), hånd-, lomme- (som hånd
-BprHte, lomme-orddali), ilvtteli^ (H. P.
8.), bærelig, *bærande. Se Portabel.
Portazel, port-krok ? 2: N2en^sie-lilc>l<.
Porte, bære- el. rZeklie-vidde, Bvn3-vidde,
skud-v. ; fatte-ævne.
Portechaise, bære-stol; syke-båre. H. D.
spøtte ’ Crafyøtt, blyant-jhus, fargestift-hål
der; risse-pen.
Porte-ep6, kårde-bærer ; kårde-dusk. Bægge
efter Meyer.
Portefenille, tcgne-bok, bære-taske (H. P
.
S.), blad-taske (H. P
. 8.); stiv-lon,me,
brev-bind, -taske, brev-skjej(d) ? (to stive
bokbind, som til3ammen ut^«r gemme

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:05:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0657.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free