- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
xxx

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Forord - Avkort(n)inger - Hjemmelsmæn for brukte ord

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

XXX
har tilmed alt været brukt i skrift på „ malet". D.^ ær = dansk bygde
el. landskapmål, likesom ft>.* =- svensk b. el. 1.
Andre avkort(n)inger er mk.", o: mærk eller NB!, bi)., o: derav
(kommer o. s. v.), hv., o: hærav (kommer), eg., o: egentlig, mots., o: mot
sat, ni., o: nemlig, Jfr., o: jævnfør, sammenlign, forekommer tidt. Følger
stor forbokstav og fraktur efter, er dermed henvisning til et annet opsæt,
en annen „Artikkel". Ellers er det samtydigt med mk. u , som næsten stadig
har avløst det længre ute i boken. Mindre ægte avløsere er ledsaget av
et pas på!" i skikkelse av gaB6-^ne (Anførselstegn) enten om hele ordet
eller om den del av det, som eg. har skavanken. Når steder av Molbech
el. andre el. av I. Aasens forklaringer på ren Danst" intages, er det gærne
infattet i gåseøjne og sat med norske boksl.
Hl OMMblBinNil for brukte ord.
For rummets skyld har opgivelse av hjemmel for ordene måt håldes
innen noget snævre grænser. Om de mindre sjældne av de fra dansknorsken
hentede avløsere vil den nogenluude boklNrde læser lettelig kunne sige sig
selv, at han tidt eller dog av og til har set dem, og hjemmelsman tiltrænges
således bare til støtte for dem, som han ellers kunde mistænke for at være
nybakte og uhjemlede, og selv for disses vedkommende har denne udvorte^
hjemmel ikke ret stort at sige. Sin beste hjemmel har hvert ord i Biu egen
tjenlighet som meddelelses-middel. Selv helt nybakte opkomliusser av ord
kan jo gærne være jævngode med gammel adel i ordets rike. Men denne
trang lar sig likevel i nogle av tilfællerne ikke tilfredsstille på grun av et
uheld, som har overgåt nøkkelen til de avkortede navn. ovt6ssuelB6u over,
hvem som var ment med de hær og der tilsatte store bokstaver, var med
en del andre papir sendt til min første medarbsMor langt b«erfra, men ær
hos ham ved et tilfælle bleven borte, og jeg selv har nu efter utløpet av
så mange ar ikke overalt været i stand til at forklare mærkerne. Disse
tilfæller er dog ikke ret mange, og mærkerne gør dog i alle fal den nytte,
at de viser, at passseldeude ord, som de hører til, ær tasset av trykt skrift
og altså ikke av ordbokskriveren opfunnet og sat i omløp.
ve Kort6Bte av de opssivne navn «er ellerB Bkreven belt ut eller uZLBten
belt ut, 8a üßkksl essentliss ikke tiltrZeuss6B. BaledsB H. IbB., I.ie (pz>
enkelte steder Btar dass nok bare 5. 1..), Never, 5. Nos, Nolb.(seb), ?d. Koll.
ve andre, Bom nikkel baveB til i min bukommel^e, blir at utfvllk
»aledeB, Bom klisser.
v. ssrss., v. (dauBk)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:05:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0038.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free