Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
289
«Godnatt,» sa hun sakte.
«Godnatt, Tone.»
For første gang brukte han navnet hennes —
første gang på alle disse månedene. Hun hadde
ventet på det ofte — ment han måtte ha imot det,
trodd han syntes som Elling, at Tone alene ikke var
noget navn. Godnatt, Tone — ordene fulgte henne
som noget mildt da hun gikk. De var ikke fremmed
for hverandre lenger, Ellings brorsønn og hun.
Ute i forstuen stanset hun. Trappen svingte i
vid bue op til annen etasje; i taket deroppe hang
messingkronen med tendte elektriske lys, men gjen-
nem det lange, brede vinduet på utveggen så hun
en bete av himlen; stjernene var fremme ikveld.
Sakte åpnet hun den tunge eketresdøren, såvidt
hun kunde smette gjennem og ut.
Natten var stille, bølgene det eneste hun hørte
— saktmodige, langelige lyd, som fulgte hverandre,
hvisket og tystnet i tangen. Hun gikk uogen få
skritt — på plassen foran bjerken blev hun stående
med hodet i nakken.
Mørk og dyp hvelvet himmelskålen sig, stjerne-
hæren blinket og skalv og tindret ned til henne
— en evig væren uten begynnelse og slutt . .. Og
hun løftet armene op mot den. I samme nu
foldet befrielsen sig ut i henne, som åpnet sinnet
ruten for alle forpinte tanker. Lengslen efter lengs-
len fylte henne, — å, tilbake til den med brist og
skrøpelighet, hjem igjen til den! Hun var ikke
hel som Elling, ikke sterk som Alexander. Hun
vilde være som Rasmus! Hun var blitt ond av å
19 — Nini Roll Anker.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
