Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
252
nogen timer efter hun hadde fått rettet op viljen
i sig, fått en minnelse av kraft, da hadde han
snakket til henne om livet sitt. Et liv som var
bare hans: skilt fra allting, ensomt lik et sjømerke
ute i havbrynet . .
Det hadde hun vært for vek til å bære. Det er
lenge siden nå, men da hadde hun vært for vek.
Lenge siden: kanskje to uker ja. Klokken går
vel som før, merker op minuttene med en svart
finger, måltidene kommer i sin tur, dag og skum-
ring og natt følger hverandre. Hvad skal hun med
tid og timer? Tanken kan reise mange år på
sekunder; den kan drøie hos et levd øieblikk mens
solen står høit; når den synker, er øieblikket ikke
slutt. -—
Elling hadde gjort op med sig selv, alene med
sig selv. Så hadde han sagt det høit så hun hørte
på. Var han mindre alene da? Å nei. Ærlig
hadde han snakket sig ut, som han var. Så gru-
som og ærlig som et menneske kanskje er inn-
vendig . ..
Han hadde ikke satt foten på henne og knust
henne; så nådig hadde han ikke vært. Han hadde
bare gått forbi henne, gått sin egen vei uten følge.
Hun kunde sitte der på veikanten. Han hadde
sin hygge av det «Det står vel til mig herefter
også, om du skal leve.» Han vilde langt fra ta
livet av henne mens han drepte henne. Hun skulde
da få være til — så han ikke trengte å snakke
til tomme luften, så han kunde kysse på lebene
hennes . ..
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
