Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
174
«Har du brukt dråper også?»
«Nei . . . Nei, Elling. Men du kan gi mig nogen
nå.»
Utenfor huset var det lys dag. I Tones og Ellings
soveværelse er ennå natt. De. tunge forhengene
dekker vinduer og glassdør, bakom dem er rulle-
gardinene dradd ned; ingen solstråle greier å trenge
inn i rummet. Mørket råder — tingene har tapt
form og farve, det høie speilet, bordet med alle
Tones toalettsaker, stoler og skap er forsvunnet;
veggens billedrekke, de gamle stikk av Rubens’
glade barn er ikke lenger til.
I stillheten lyder en sovende manns jevne, dype
åndedrag time efter time.
Med vidåpne øine ligger Tone urørlig. Hjertet
skjelver og slår, døvde, usikre slag; men hun
kjenner det ikke lenger; hun beveger ikke en finger —
sinnet er på flukt, ingen nerve rykker og kaller
det tilbake.
Lik en stormflod hadde smerten, den første, jagd
gjennem henne og lammet tankene; hun hadde
klædd av sig, hadde sagt ord, hadde møtt Ellings
leber til godnatt. Og ventet i lange minutter til
det kom, det lille lette støtet av pust, som alltid
varslet mannens søvn, og hun visste hun endelig var
alene.
— Det var timer siden; timer siden hun reiste sig
her i sengen, vill av jammer, styrløs av skrekk og
vilde drepe inntrykket, slette ut oplevelsen, gjøre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
