Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
29
Da Elling Torsen steg ut av bilen foran kontor-
bygningen, falt de første regndråpene. Han la hodet
i nakken og møtte dem med ansiktet, snudde sig
og sa til chaufføren:
«Kjør ned på bryggen og se om de har ørret idag.
Si til jomfruen jeg vil ha den med sur fløte — om
De får den.»
Mannen i livré hilste med hånden til skjerm-
luen og kjørte.
Torsen blev stående. Huset her trengte en om-
gang — malingen hadde flekket av på somme
bord, så han. Han tok et par steg bakover, gran-
sket hele fasaden, kastet et blikk på bygget ved
siden av, bankens store granitt-blokk; målte av-
standen mellem de to eiendommene. Han hadde
stivet sig op med å ta det målet før.
Veien ned til kaien var smal. Den hadde vært
bred nok til å stanse varmen branddagen. På
tomten, der banken nå ruvet med sin stenmasse,
stod oberstens lange tregård da. Den hadde brent
ned på mindre enn en time. Kontoret her hadde
greid sig. Som ved et under, sa folk. Som ved
et under, hadde han ikke likt å tenke det selv?
Her var gården hvor moren hadde hatt den vesle
handelen sin, — ombygget nå, ikke til å kjenne
igjen nå, men likefullt, her hadde han stått bak
disken og solgt melk i halvlitervis og fiskeboller
til byens småfolk. Her hadde han og moren ligget
i kammerset mot sjøen . .. Kammers og butikk
var borte, moren var borte, men ikke så visst, hun
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
