Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
64 I drager, ballonger og fly
møtte frivillig i hobetall og måket og tråkket en fin
startplass for oss. Vi arbeidet hele natten og næste for:
middag stod maskinen atter fullt startklar som om
intet var hendt den. — Regulering av bæreflater,
styreflater m. v. på de gamle Farmanaeroplaner var alltid
en delikat affære som måtte utføres med stor nøiaktig:
het om aeroplanet skulde bære og ligge ordentlig i luf:
’ten. Startplassen på Lysgårdsjordet som ligger like
over hustakene på Lillehammer egnet sig ikke for prø:
veflyvning av aeroplaner. Om ikke alt var i orden, var
der ingen plass, hvor man straks kunde gå ned og få
rettet på feilen. Mjøsen kunde man ikke lande på, da
den bare delvis lå isdekket med råker og åpent vann
mellem isflakene; men reguleringsmål og vinkler stemte.
Jeg næret derfor ingen betenkelighet ved å fly og
Amundsen vilde ikke høre tale om å ta toget tilbake.
Hele Lillehammer var på benene for å overvære starten
av det første fly, som hadde landet der.
Under hurrarop og viften satte vi av gårde.
Vi hadde bestemt oss for å legge tilbaketuren over
Gjøvik, Einavann, Høikorset og Hadeland. Vi var ikke
før startet, før vi blev møtt av en kraftig motvind,
sne-ilinger og brå vindkast snart fra den ene og snart
fra den annen side. Av og til stod vi næsten stille i
stormbygene. Over Einavann fusket motoren slik, at
jeg hadde bestemt mig til å lande, men da vi var nede
i en høide av 5—10 meter over bakken tok den sig
plutselig op igjen og da var jeg ikke sen om å komme
til værs. Som en stengende mur mot syd lå Høikorse
åsen, som stiger steilt op fra Einavannets sydende.
Vilde vi frem, måtte vi over, der var ingen vei utenom.
Men det syntes næsten å overstige aeroplanets
stigeevne. Grantoppene under oss kom stadig nærmere og
nærmere efter hvert som vi steg. Nu kom vindrossene
oss til hjelp. For hvert vindkast fikk vi et puff rett til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
