- Project Runeberg -  Teknisk opslagsbok i omriss /
215

(1927) [MARC] Author: Henrik Lund
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Teknisk Opslagsbok - Undervisning ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

215
uensartethet. Til disse indirekte metoder hører elektriske,
elektrodynamiske, termiske og geoelastiske metoder.
Undervisning, teknisk. Efterat den tekn. høiskole kom i
gang kan man få teknisk undervisning innen landet avpas
set efter de fleste behov. Høiskolen bygger på realartium
•og 1 års praktisk arbeide, de tekniske mellemskoler på mid
delskoleeksamen eller et forkursus efter folkeskolen. Hertil
kommer Hortens tekniske skole, Skiensfjordens mek. fagskole,
Bergens fagskole for tre- og metalindustri, Oslo og Stavanger
-elementærtekniske dagskoler, Statens teknologiske institutt,
Håndverks- og Kunstindustriskolen i Oslo, Bergens Kunst-
Mndverksskole, 13 maskinistskoler (se maskinistutdannelse),
18 sjømannsskoler foruten ca. 55 tekniske aftenskoler
spredt over det hele land. På Kongsberg kan grubestigere
få utdannelse, i Sverige finnes dessuten en sagbruksskole.
Selv de som ikke har anledning til å besøke nogen av disse
skoler kan ved de korrespondanseskoler som finnes i Oslo
(eller de utenlandske) få verdifull undervisning. — For
sprogets skyld og for å utvide sine kunnskaper er ophold
ved nogen utenlandsk skole meget nyttig. Mange norske
ingeniører har fullendt sin utdannelse ved tyske skoler, kan
skje flest i Berlin. Zurich er også et meget godt sted for
nordmenn. Da Frankrike rimeligvis kommer til å spille en
større rolle i industrien i fremtiden p. g. av jernindustriens
utvikling, og, iallfall i øieblikket, opholdet der faller forholds
vis billig, kan de franske skoler påregne større interesse enn
før. Fransk teknikk står også i mange retninger høit. Vil
man gjennemgå en høiere teknisk utdannelse i Frankrike bør
man f. eks. gjennemgå «Ecole polytechnique» og derefter en
høiskole i det spesialfag man ønsker å utdanne sig i, f. eks.
«Ecole superieure de Mecanique», «Ecole des Ponts et
Chaussées», «Ecole superieure des Mines» o. s. v. — Vil man
i Norge utdanne sig som merkantil ingeniør må man gjen
nemgå en særskilt skole i forretningskunnskap. Med tiden
bør der jo oprettes en egen linje for sådan utdannelse ved en
teknisk skole. Likedan skulde der være en linje for kommu
nalingeniører. Landbruksingeniøren har vistnok i høiskolen
på Ås den beste læreanstalt i landbruksfag, men en spesial
linje også for landbruksingeniører vilde forenkle utdannelsen
betydelig.
Unit av malm = 1 % av «short» eller «long» tonn d. v. s.
20 eller 22,4 lbs. Pris stipuleres ofte pr. «unit» og unit er
da det samme som 1 %.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 02:06:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/teknops/0221.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free