Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sommetider om våren får landskapet, ja, byen
selv, et sølvhvitt slør over sig, noe drømmeaktig.
Solen skinner gjennem disen, som ikke viker, men
mildner og forflyktiger alt. Når vi gikk på veiene
utover landet vårdagene, syntes jeg alt jeg så var
midt mellem virkelig og uvirkelig —, gårdene lå
der, markene — kanskje var de, kanskje ikke.
Sånn ter den sig for mig også hele den tiden
da jeg gikk med barn. Jeg levde på to plan, i
virkelighet og uvirkelighet. Men de blandet sig —
drømmen om det som skulde komme svøpte sig
om alt arbeid jeg gjorde. Tankene mine strømmet
fremover og bakover, bandt det nye til det svunne,
skapte sammenheng, for første gang sammenheng
i mig selv og i alt jeg hadde levd.
Jeg satt meget ved det store bordet i stuen og
sydde — bitte små plagg. Hendene mine elsket
dem. Og når de var ferdige og jeg holdt dem op
foran mig, vilde øinene mine tvinge frem synet av
den vesle kroppen, det levende vesenet, de skulde
dekke og varme. Lyst eller mørkt? Hvem skulde
det ligne? Gutt eller pike? Å, legemet mitt visste
det, men det tidde.
Jeg tenkte på alt vi skulde gjøre for å hjelpe
barnet, glede det, og på alt vi måtte undgå, skulde
vi verge og beskytte det. Jeg leste en dag i avisen
om en liten pike som var blitt overkjørt og drept.
Nå var hun min, jeg blev skjelv av gru, jeg sa til
Just at vi aldri måtte la barnet leke i gaten mens
* 23
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
