- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
322

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

322

Gamlehjemmet hadde to etager i en leiegaard bak
Rikshospitalet; timene i sykeværelset blev lange for
Veronica. Lægen hadde telegrafert til Vargen, at
tilstanden var betænkelig; men samme dag hun kom til
byen, hadde det bedret sig litt med den syke. Hun
sov mest; naar hun var vaaken, kunde kun spise
noget, og trods aandenøden snakket hun uophørlig.
Første dag hadde hun kjendt Veronica; siden kaldte hun
hende Lilla eller Karine. Hun krævde hun skulde sitte
saa hun kunde se hende; og over den store blodløse
underlæben strømmet ordene, det ene lavt og
toneløst som det andre, de samme ordene om det samme,
fra et uuttømmelig opkomme av bitterhet. Da nogen
dage var gaat, prøvde Veronica at la være at høre
efter . . . Paa den andre siden gaten skinnet solen
paa husvæggen, de øverste rutene speilet den blaa
himlen — helt til Skarpsno laa byen og glitret — crocus
blomstret i havene — folk gik i lyse vaarklær der ute
. . . Sov den syke, bøide hun sig imellem over sengen
og lyttet efter pusten —; hun saa paa det magre gule
ansigtet, paa haaret, som ikke længer gjemte kulen, paa
de store visne hænderne — og hun rettet sig og strøk
sit eget haar og rørte sit eget bryst — det var Ikke
hende som straks skulde dø ...

Om kvelden sprang hun trappene op til Fannys
hybel. «Er det brev til mig?» spurte hun; og hun satte
sig med brevkortet i lænestolen og læste længe linjene
om at alt var vel med alle paa prestegaarden.

Men naar det sidste godnat langt over midnat var
blit hvisket borte fra Fannys seng, blev hun liggende og
se dit, en mørk flette skygget puten. Atter gik tankene
i ring om Fanny — et sted indi hende løvet det sig

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0334.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free