- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
213

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

213

ste gang. Det stod saa meget i det, likevel stod det
ingenting. Hvordan kunde han skrive som ingen ting
var — han hvis kjærlighet hadde brutt ned over hende
som et veir den kvelden? Men litt efter litt — da hun
hadde læst brevet mange ganger — skjønte hun at slik
skrev han forat hun ikke skulde kjende sig bunden,
slik var brevet fordi han syntes han hadde daarlige
kaar at by hende. Og billedet av barnet sendte han,
forat det skulde tale for ham og be hende . . . Hun
stirret paa det lille, runde barneansigtet, og hun fandt
likhet og ny likhet til hun la det imot kinden sin og
lovet at det barnet skulde hun elske som sit eget og
aldrig skulde det komme til at sakne saa længe hun
levde —. Hun skrev et litet brev til ham. Paa det fik
hun ikke andet svar end et telegram om hans komme,
og da hun ventet ham nede paa Østbanestationen,
kvidde hun sig for at møte ham og holdt sig ved
indgangen til platformen for om han skulde være i følge
med fremmede. Hun saa ham straks han kom ut av
kupéen — han var høiere end alle omkring. Hun gik
nogen skridt imot ham, og han sa: «Naa, er du her
likevel —» og hun syntes han saa paa hende som
likte han ikke hun møtte op. Men straks efter, ute
i menneskestrømmen paa torvet bøide han sig og sa:
«Jeg har længtet efter dig, Veronica.» Det var første
gang han nævnte navnet hendes, og hjertet slog
styr-løst i brystet paa hende.

De kjøpte noget til huset og skiltes siden. Men om
eftermiddagen tok han hende med til sin mor. Paa
veien forklarte han hende at moren hadde et vanskelig
sind; hun hadde ogsaa hat en tung skjæbne, og
Veronica fik ikke ta sig nær av hvad hun kunde si. «Trods

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0225.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free