- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
202

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

202

undret sommetider om moren ikke mindtes vennene
længer; naar blomstene fra dem kom, smilte hun, men
hun nævnte dem ikke. Straks Veronica reiste sig fra
stolen ved sengen, sa hun: «Gaa ikke fra mig.» Men
efter de fremmede spurte hun ikke.

Naar hun var vaaken, talte hun om sin
forlovelses-tid og sit egteskap. Time efter time kunde Veronica
sitte i vaarsolen, som laa ind over værelset og gjorde
morens hænder klare og gjennemsigtige. Den lyse,
trætte røsten fra sengen livnet i et minde, sluknet igjen,
brast frem i et nyt. Hun fortalte om sin lykkes første
tid, da de møttes i amtmandshaven hvor ingen kunde
se dem under epletrærne og i det gamle lysthuset. Og
hun fortalte om brylluppet, «mit fine og nydelige
bryllup,» sa hun, «og jeg ønsket Olaf hadde hat en
guld-brodert krave liksom far, men hvordan kunde jeg ønske
saa tosset . . .» Hun skildret det første hjemmet i den
lille sjøbyen, og det gik skygge i de store øinene —
«jeg var saa syk og træt, og jeg ventet min nedkomst,
og Olaf hadde vel noget at døie med mig.» — Og som
hun glemte hvem hun snakket til, sa hun «— jeg fik
en liten pike, og jeg syntes hun lignet grandtante og
var gammel og vred i det rynkede ansigtet, og jeg vilde
heller hat en gut, som skulde lignet far. Og da Olaf
vilde kalde hende Anne efter sin mor, graat jeg — jeg
ønsket at gi hende navnet Isabella efter en smuk bok,
jeg hadde læst. Jeg trættet med hain, og vi tok navnet
som stod i almanakken paa den dagen hun kom til
-— men det var jo ogsaa vakkert — Veronica er ogsaa
vakkert . . .»

En dag maatte Veronica finde frem pakken med
farens breve. Hun mindtes hur ofte hadde set dem

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0214.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free