- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
176

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

176

flakene regelmæssig som for dype aandedrag, og det
suste og skurret som i sykt bryst. —

Veronica var stanset der stien sluttet; hun stod og
saa ned paa sjøen, holdt hænderne tæt sammen indi
muffen og tok sommetider som forpint efter pust.

Hun hadde været tidlig oppe og stelt frokost til
moren; siden hadde hun fulgt hende til gudstjenesten;
men hun hadde ikke gaat i kirken — hun hadde sagt
som sandt var, at hun hadde vondt i hodet. Og hun
hadde gaat tilbake hit og hadde drevet op og ned paa
fortauget langs tomten en stund. Det var liksom hun
ventet Ivar maatte komme . . . Men hun visste han
ikke kom. Hun hadde sagt hun vilde gaa i kirken med
moren. Maa du gjøre det netop i morgen? hadde han
spurt. Ja, netop nu vil jeg ikke la hende gaa alene,
hadde hun svart. Da hadde de avtalt at møtes ved
Universitetet klokken halv ett. Han kunde ikke komme
nu . . . Hun blev fuld av graat.

Hvorfor var hun ikke gla?

Kvelden før hadde hun bare villet le. Ivar var gaat.
Moren og søster Klara var kommet hjem; og hun
hadde ikke kunnet sitte stille. Nu merker de det paa
mig, hadde hun tænkt, nu skjønner de det; og det
hadde skjælvet av latter i halsen. Hun hadde ikke
kunnet faa til at se moren i øinene . . . Men da hun
sa godnat til hende, hadde hun svinget hende rundt paa
gulvet. Men Veronica! sa moren. — Den dagen Ivars
far fik Ivars brev, skulde moren faa vite det; ikke før;
det var de blit enig om, hun og Ivar. De hadde
snakket litt sammen; men ikke meget. Han hadde kysset
hende over hele ansigtet og vilde ikke holde op. Mens
moren læste av kveldandagtsbpken, hadde hun bare

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0188.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free