- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
150

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

150

Veronica kunde ikke gjøre op med sig selv om hun
skulde bli eller gaa — saa underlig hadde han aldrig
baaret sig ad før — hun var litt ræd, det var ingen
andre i parken end dem.

«Vil De ikke sætte Dem?»

Han stod foran hende med hatten i haanden —
øinene hans bad, og hun gjorde som han vilde.

«Det er ganske rigtig ... det er fuldkommen rigtig,
De har ingensinde fristet mig med noget gløt ind til
Deres paradis — De har overhodet ikke talt til mig,
De har latt mig tale, — De har ikke forstyrret mig i
min yndlingsbeskæftigelse — De har ikke ført mig ind
i nogen løftesvanger taushet. Eva skal friste Adam, og
Adam skal falde, staar det skrevet — men naar Adam
frister, skal Eva motstaa ham i al evighet, amen. Hun
skal ikke komme ned til ham, hun skal ikke drikke av
hans pjolter og smake paa hans eder og befænge sig
med hans liderlighet —» han rakte ut haanden over
hende — «Hver dag vil jeg prøve at forlede dig til
nederdrægtighet, hver dag vil armene mine række efter
dig for at dra dig ned i grøften, — men hver dag ber
hjertet mit at du skal motstaa, forat hænderne mine
ikke skal slutte at løfte sig mot dig og anrope. — Jeg
er en synder — men jeg vil omvende mig til dig,
Veronica, og min kjærlighet skal være større end de ni og
nittis, du skal være min stjerne til Betlehem, og jeg
skal faa myrra i mine kar, fordi du er nær mig . . .»
— han bøide sig over hende.

Ansigtet hendes blev mørkerødt — hun løftet fort
haanden, og den rørte brystet hans i et litet støt.

«Kalganof!» — hun gled væk fra ham langs bænken.

Han rettet sig op.

«Ja, jeg har drukket — De er ræd mig,» sa han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0162.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free