Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV. Barokk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skabelig, vilkårlig og uberegnelig, på den annen side
autoritetstro og korrekt. Felles for begge retninger er
dog rumfølelsen og forkjærligheten for de store dimen#
sjoner og den imponerende praktutfoldelse.
I arkitekturen går disse tendenser fra begynnelsen av
side om side. Samtidig med, at den individuelle barokk#
arkitektur, som bygger på Michelangelo, utvikler sig i
en yderliggående bizarr retning, som særlig gjør sig
gjeldende i romersk bygningskunst, utformes i Nord#
italia en velavveiet klassisisme, som har sitt utgangs#
punkt i Palladios storstilte verker. Men også hos denne
arkitekt og hans efterfølgere finner vi typiske barokk#
trekk, spesielt en forkjærlighet for dominerende hoved#
motiver, som var fremmed for renessansetiden. Den
«store» søileorden er karakteristisk, med flere etasjer
sammenfattet innen en og samme søile# eller pilaster#
stilling (fig. 75). Videre en tilbøielighet til å benytte
sterke kontraster, voldsomt relieff, som gir dyp skygge#
virkning, fremrykning av midtpartiet som «risalitt», ofte
også av sidepartiene, energisk betoning av hovedakser
etc. etc. I virkeligheten er således også denne akade#
miske retning sterkt preget av tiden.
Men det er allikevel den annen, individuelle retning,
som tydeligst gir uttrykk for tidens idealer. Både i
planløsninger og i bygningsblokkens ytre opbygning
merker man, at det har vært arkitektens hensikt å ut#
viske de skarpe grenser mellem de enkelte deler (fig. 76).
Vi finner næsten aldri den plane veggflate og skarpt
optrukne silhouettlinje, som renessansen hadde yndet.
Både innvendig og utvendig er det brutte hjørne regel,
ofte formidlet ved diagonalt stillet søilearkitektur. Ge#
simser, fremspring og forkrøpninger av enhver art leder
øiet fra den ene form til den annen. I det typiske
barokkinteriør kan således ingen konstatere med mate#
matisk nøiaktighet, hvor veggen ophører og taket be#
gynner. Dertil kommer så alle de bevisst ulogiske
detaljer, fordobling av pilastermotiver, brutte gavler,
vredne søiler osv., alt beregnet på å gi en beveget,
levende helhetsvirkning. I bygningenes konturer merker
140
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
