Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIII. Renessanse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
som noe uklart og halvt barbarisk; i Italia hadde an#
tikk tradisjon stadig gjort sig gjeldende både i arki#
tektur og billedkunst.
Omkring 1420 er det så, at en rekke florentinske
kunstnere fo; alvor kaster sig over studiet av oldtids#
levningene, med arkitekten Brunelleschi og billedhug#
gerne Donatello og Ghiberti i spissen. Den kunst, som
biir resultatet av dette studium, kom da både i helhets#
virkning og detaljer til å knytte sig nær til den klas#
siske oldtid. Men noen direkte kopiering kunde der
ikke bli tale om; opgavene var jo nu helt andre. Renes#
sansen biir derfor ingen uselvstendig efterligning av
antikken, men en ny stil, som arbeider med beslektede
problemer. I arkitektur og kunstindustri ytrer dette nye
sig først og fremst som en interesse for den klare, logiske
form; istedenfor gotikkens urolige streben mot høiden
og dens praktiske løsninger, som ikke tar hensyn til
helhetsvirkningen, trer nu en regelmessig inndeling, en
gjennemført komposisjon, hvor man søker å bringe alle
detaljer i slikt forhold til hinannen, at intet kan legges
til og intet tas fra, uten at harmonien går i stykker. I
arkitekturen biir symmetrien strengt gjennemført, og
bærende og bårne ledd skilles klart ut fra hverandre.
Istedenfor spissbuen trer den runde bue, eller vindus#
og døråpninger blir firkantede, ofte bekronet av en
lav gavl.
Stort sett er det ikke antikken i dens reneste form,
ikke den greske kunst, som biir forbilledet for renes#
sansen; derimot bygger man videre på den sene ro#
merske kunst. Således begynner man igjen å interes#
sere sig for kupler og centralbygninger. Men det er
ikke lenger i den kirkelige arkitektur stilen finner sitt
klareste uttrykk; palatset biir den typiske renessanse#
bygning.
Særlig er fasadebehandlingen av stor interesse, og vi
finner her en mengde forskjelligartede løsninger, som
har fått betydning for de følgende århundrer. Karakter#
istisk er den vannrette etasjeinndeling og de strengt
gjennemførte vindusakser. Den florentinske renessanse#
122
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
