Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Den gotiske stil
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Likedan er forholdet for Trondheims domkirkes ved#
kommende; også den har ved restaureringen tapt ad#
skillig av sitt verd som fortidsminne; men til gjengjeld
vil den få en samlet arkitektonisk virkning, som op#
veier meget. I vår tid er man dog mere og mere kom#
met til det standpunkt, at man foretrekker å bevare det
gamle som det er, selv om det ligger i ruiner, fremfor
å fikse det op efter de beste forbilleder. For det er
det merkelige ved alle middelalderske bygninger, at de
aldri er skjematiske; alle har de sine små uregelmessig#
heter, sine små individuelle eiendommeligheter. Middel#
alderen har ikke bygget én korrekt gotisk kirke; det
har vært forbeholdt vår tid. Slik er det i det hele med
all stilefterligning; i beste fall blir resultatet korrekt,
men kjedelig og livløst. Bare ut fra sin egen tids stil#
følelse kan en kunstner skape et virkelig storverk.
Som vi nu har sett, er ikke meget bevart av vårt
lands gotiske bygningskunst. Men det vi har, viser
klart og tydelig, at l’200#årene har vært en storhetstid
på det kunstneriske område, som det var det på det
politiske. Det samme viser den samtidige billedhugger#
kunst og malerkunst. Av Trondheimsdomens rike skulp#
tur er adskillig bevart, fantastiske og livfulle hoder
og et par av vestfrontens statuer. Især er Johannes#
statuen med sin slanke, svaie holdning, hodets fine bøi#
ning og det storstilede foldekast et vakkert og karak#
teristisk arbeide, som tydelig er i slekt med samtidig
fransk billedhuggerkunst (fig. 57). Treskulpturen spil#
ler nu som i den romanske tid en stor rolle; om#
kring i våre kirker og museer finnes ikke få helgen#
billeder fra denne tid. De er mere bevegede enn de
romanske figurer; følelsen er sterkere betonet; men
ennu er deres holdning verdig og rolig; ennu er der
en religiøs høitid over dem, som er egen for den middel#
alderske kunst, like fra den tid, som skapte Ravennas
mosaikker, til langt ut i den gotiske tid. Av tak# og
veggmalerier fra denne tid er lite bevart her i landet,
og glassmaleriene er gått tilgrunne uten undtagelse.
Til gjengjeld gir en rekke merkelige antemensaler —
112
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
