Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Jernalderen i Nordeuropa
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
linjen, er nede på den annen og omvendt — et kompo#
sisjonsprinsipp så vanskelig, at det ikke kan forklares
uten at man samtidig fremviser et eksempel (fig. 39).
Sammenlignet med den foregående periode fremtrer
slyngestilens dyreornamentikk som en utpreget flatestil
med en sjelden følsom, næsten elegant linjeføring. Men
det bør erindres, at vi vesentlig kjenner den fra småkun#
sten, og at den sannsynligvis har hatt et kraftigere preg i
de nu forsvunne monumentale trearbeider fra tiden. Men
hovedmotivene, de bredere, båndformede dyrekropper,
sammenflettet med de forgrenede, næsten trådformede
lemmer, har dog sikkert vært de samme overalt.
I Irland lever denne stil videre også i de følgende år#
hundrer. I Norden går den heller ikke helt av bruk, men
opblandes i vikingetiden sterkt med nye motiver. Såle#
des får vi nu en helt ny komposisjonsmåte, hentet fra
Sydeuropa, men bearbeidet efter nordisk smak. Den be#
står i, at man legger et slags medaljong# eller rutemønster
over dyreornamentikken, på samme måte, som disse
mønstre sydpå er kombinert med planteornamentikk.
Omtrent samtidig begynner man med en finmønstring av
dyreornamentikkens detaljer, og dertil kommer, at reli#
effet gjøres dypere, så skyggen trer til som et nytt virke#
middel. På denne måten fremkommer en ornamentikk,
som i rikdom og prakt slår alt annet av marken, en
ornamentikk, som samtidig er beregnet på å gi avstands#
virkning og tåler den mest minutiøse detaljgranskning
(fig. 40). Slik møter denne kunst oss spesielt i en del
arbeider fra Osebergfundet, som tilhører annen halv#
del av 800#årene.
I det hele tatt er det dette fund med det prektige skib
(fig. 41), de rikt utskårne sleder og dyrehodestolper, som
gir oss den fyldigste forestilling om vikingetidens stil i
dens første fase. Her møter vi også de mere naturalistisk
formede gripedyr, ofte i sterkt relieff, som skulde kom#
me til å spille en stor rolle i den følgende tid. Dette er
et karakteristisk trekk ved vikingetidens stil i motset#
ning til den foregående periode. Ornamentikken biir
ikke lenger så konsekvent; billedmessige motiver bian#
84
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
