Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX. Gammelkristelig og byzantinsk stil
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sider står i forbindelse med de lavere sideskib. Rett
fremfor midtskibet avsluttes rummet med en halvrund,
overhvelvet tilbygning, en «apsis»; ofte innskytes dog
mellem denne og skibet et tverrskib. Disse deler danner
kirkens kor, plassen for alterbordet og geistligheten.
Mens basilikaformen naturlig fremhever alterets plass,
idet hele hallen synes å lede frem til dette punkt,
egnet kuppelbygningen (fig. 35) sig mindre godt til
kirke. Da alteret skulde avsondres fra menigheten,
kunde det ikke godt plaseres i bygningens centrum;
man føiet da istedenfor koret til som en egen tilbyg?
ning med apsidal avslutning. Derved biir centralkirken
mindre logisk utformet enn basilikaen, men til gjen?
gjeld mere imponerende. Den blev da også særlig
populær i den byzantinske kulturkrets, hvor det im?
ponerende og høitidelige var tidens store stilideal. I
selve Byzans finnes også stilens hovedmonument, keiser
Justinians Sofiakirke, bygget omkring år 530.
Både basilikaen og centralkirken er temmelig rå i
sin ytre form, i høiden er fasaden og apsis gjenstand
for en rikere arkitektonisk utformning. Til gjengjeld
er det indre ofte rikt smykket; på veggene og i kup?
lene finner vi de tidligere omtalte mosaikker. Av sær?
lig interesse er søilenes utformning; disse spiller jo især
i basilikaen en stor rolle. De greske søiler hadde alltid
båret den liggende arkitrav; nu derimot kommer søi?
lene til å bære buer. Der innskytes da gjerne et eget
ledd over kapitélet, formet omtrent som en omvendt,
avskåret pyramide. I byzantinsk tid biir også selve
kapitélet formet på samme måte, det såkalte «trapez?
kapitél». Dette er meget karakteristisk; det viser stilens
tilbøielighet til å forenkle alle former. Det korintiske
kapitél, som tidligere hadde vært det mest brukte, blev
i lengden for urolig, for beveget. Dette er det da, som
omformes, idet voluttene ofte bibeholdes som små knot?
ter oppe i hjørnene, mens kapitélet forøvrig biir firsidig,
og det plastisk bevegede bladverk legger sig som et
teppeaktig mønster over hele flaten. I andre tilfelle er
det et «foldekapitél», som behandles på samme måte.
74
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
