Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Kunstens oprinnelse. Europas stenalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
an å trekke sammenligninger med barnetegninger; forut
for barnet har jo denne jeger den faste hånd, skolert
under arbeidet med å tildanne redskaper og våben, og
fremfor alt en sum av iakttagelser, innvunne gjennem
mange års jegerliv. Således vil de første generasjoner
av palæolitiske kunstnere med nødvendighet komme til
å gjenskape en dyreverden i utpreget naturalistisk form.
Først på et langt senere tidspunkt vil disse billeder
komme til å forme sig mere skjematisk; litt efter litt
vil erindringsbilledet om andres dyretegninger komme
til å fortrenge erindringsbilledet om selve virkeligheten;,
der vil skapes en kunstnerisk tradisjon, og gjennem
kopienes kopier når vi tilsist frem til et punkt, hvor
de mange naturalistiske detaljer er falt bort eller har
forandret sig til ukjennelighet. Nettop den konserva*
tive tendens, tilbøieligheten til efterligning av den
hevdvunne form, vil på denne måten komme til å om*
skape billedkunsten. At en slik utvikling ikke bare
er teoretisk mulig, men at den også faktisk har funnet
sted, synes alle iakttagelser å bekrefte. Men alt dette
foregår selvfølgelig ganske ubevisst; den palæolitiske
kunstner har visselig ikke reflektert over, hvorledes et
dyrebillede bør se ut, og det vilde sikkert være en grov
anakronisme å utstyre ham med et virkelig kunstnerisk
program.
Hvis man fastholder den opfatning, som her er
fremført, vil det også forstås, hvorfor den palæoli*
tiske billedkunst, iallfall til en begynnelse, er påfallende
uregelmessig og ikke kjenner noen regler for symmetri
og rytme.
Men derav følger ikke at rytme og symmetri er
ukjente begreper for de palæolitiske folk; også de har
hatt en kunst, hvor regelmessigheten spiller en domine*
rende rolle, men denne kunst er ikke billedkunsten,
men den dekorative kunst, som såvidt vi kan se har
sitt utgangspunkt i kroppsbemalingen. Heller ikke på
dette område er det imidlertid mulig å gi en helt viden*
skapelig begrunnelse for fenomenene; også her er vi
for en stor del henvist til gjetninger. Men så meget
19
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
