Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
duksjon konsentreres i hendene på de sammensluttede
individene, slik at den «offentlige makt mister sin politiske
karakter». Dermed skapes en «sammenslutning der hver
enkelts frie utvikling er forutsetninga for alles frie
utvikling». Dette likner ikke mye på den umyndiggjorte
østeuropeiske eller kinesiske statsproletar. Disse orda i
Manifestet er visjonære, men ganske dunkle. Det er ikke klart hva
som ligger i dem. Men hva om vi prøvde å konkretisere
denne visjonen, hvordan ville den så se ut?
For at produksjonskollektiver skal kunne fungere som frie
sammenslutninger av frie mennesker, må de sosialistiske
rammebetingelsene sikres. Det vil si at staten må
ekspropriere finanskapitalen, den store grunneiendommen, den
vesentlige delen av transport- og kommunikasjonsvesenet,
industrikapitalen og energiforsyninga. I Norge vil det i
praksis bety at den største og tyngste delen av økonomien var
sosialisert. Dermed ville staten ha alle forutsetninger for å
styre økonomien uten å måtte forfalle til detaljstyring og
byråkratisme. Denne posisjonen må brukes til å gi de
økologiske rammebetingelsene som produsentkollektivene må
fungere innafor.
5. Bryt med bruk-og-kast-samfunnet. De fleste av oss har
opplevd å kjøpe en vare som er pakket inn i en eller flere
plast-esker, som er pakket inn i et etui som ligger i en ny plasteske.
Og varen er kanskje en engangs barberhøvel. Allerede
Romaklubben foreslo kraftig omlegging i retning av varige
produkter. Siden da har søppelbergene bare vokst. Nå er det
på høy tid å gå radikalt i motsatt retning. Kunnskapene og
teknologiene for å lage varige produkter er der. Det er et
spørsmål om økonomisk prioritering og økonomiske
drivkrefter. Ved å innskrenke den stoffmengden som er i omløp,
blir det lettere å få til gjenbruk og å innskrenke
søppelpro-blemet. I dagens økonomiske system tvinger konkurransen
»4. Veiskille 209
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
