Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Verken den forrige eller den nåværende regjeringa ønsker
å legge bånd på den norske energiprofitten. Det stilles ikke
opp som noe problem at Norges viktigste eksportvare bidrar
til C02-utslippet. I stedet defineres Norges utslipp lik det
som slippes ut innafor landets grenser. At vi lever av å selge
utslipp til andre, er ikke noe problem.
Som nevnt i kapitlet om Brundtlandkommisjonen,
forutsetter den at de rike landa senker sitt energiforbruk med
50 prosent innen 2020. Dette er nødvendig for å gjøre det
mulig for de fattige landa å øke sitt energiforbruk. Norge,
som ligger på topp i energiforbruk innafor den rike verden,
burde jo da ha en spesiell forpliktelse til å senke sitt forbruk
av energi. Men nei. «Regjeringen vil arbeide for en gradvis
utflating av det samlede energiforbruket fram mot
århundreskiftet,»101 Brundtland (som statsminister, ikke
FN-repre-sentant) mener altså at Norge skal fortsette å øke
energiforbruket i den første tredelen av perioden fram til år 2020.
i Energi meldinga ble det lagt opp til en økning i
energiforbruket med 29 prosent i perioden 1985-2000, mens
oljeforbruket skal øke med 36 prosent.102 Stortingsmelding 46 er
dessverre bare ei sandpåstrøing på disse usolidariske
prognosene. Hvis dette skal oppfattes som et signal til alle land i
verden som bruker mindre energi enn oss, så sier det seg sjøl
-at hele energiscenariet til verdenskommisjonen er blast til
himmels. I Vest-Europa ellers har energiforbruket stort sett
flatet ut på 1975-nivå, i Danmark ligger det vel 10 prosent
lavere enn på midten av syttitallet. Norge ligger derimot
nærmere 30 prosent høyere enn den gangen, og skal altså
fortsette å øke.103
Norges bidrag til drivhuseffekten er mindre enn hva det
totale energiforbruket skulle tilsi, nettopp fordi vi baserer
elektrisitetsforsyninga vår på vannkraft. Men på noen
områder faller Norge likevel igjennom. Eeks. må regjeringa
innrømme at vi bruker mer fossile brensler til transport enn
137
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
