Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
der i skade for å kaste et glødende trestykke ut i elva. Elva
blei antent og brant i en halv time!
Kinesiske kilder forteller i detalj om alle disse problemene.
Om ødelegging av grunnvannet, om forgifting av
ferskvanns-reservene, om ødelegging av naturskjønne områder, om
hensynsløs utnytting av enkelte dyre- og plantearter. Grunnen
til at fakta om disse forholda nå er kommet på bordet, er at
det fra 1979 har blitt lovlig å kritisere slike forhold. Før blei
informasjon om slike problemer undertrykt, og dermed var
det også vanskelig å få noen diskusjon om årsaker eller
mulige løsninger. Antakelig har massakren på
Tienanmen-plassen satt en stopper for også denne formen for kritikk.
Sjøl om kinesernes utgangspunkt har vært mye bedre enn
Sovjets, ser det ut til at de i store trekk har havna i nøyaktig
den samme typen stalinsk planleggingsmodell som Mao
kritiserte. En kombinasjon av uvitenhet (som i høy grad er
forståelig), ensidig og byråkratisk satsing uten hensyn til
miljøet (som kunne vært unngått hvis en hadde tatt
lærdommene fra Stalins fed alvorlig), og maktarroganse (som er
utilgivelig), har til sammen bidratt til å skape den kinesiske
miljøkrisa. Kinas planleggere kan være villeda av det
japanske eksemplet. Japan har fått til noe Kina ønsker å få til,
derfor er det stor stemning for å gjøre som Japan, Japan har
fulgt en politikk med å bli «møkkete først og rense opp
etterpå». Det ser ut til at noen i Kina trur at dette er en farbar
vei. Her gjør det seg gjeldende noen misforståelser. For det
første glemmer man da hvor store ofre det japanske folket
måtte gjennom og fortsatt må gjennom på grunn av denne
kortsiktige politikken, kvikksølvofrene i Minamata var
blant de alvorligste, men langt fra enestående. For det andre
glemmer man tall: Kina er så uhorvelig mye større enn
Japan, både i folketall og utstrekning. For det tredje glemmer
man at det i dag finnes kunnskap om forurensning og
metoder til å hindre den som ganske enkelt ikke fantes i 50- eller
107
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
