Note: This work was first published in 1992, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
denne kampen. 430 millioner mennesker fra Oder-Neisse til
Vladivostok vil få fagre løfter, men ikke særlig mer. Alt
amerikansk snakk om nye Marshallplaner er bare
opiumsdrømmer og blendverk. Det er mulig at de amerikanske
politikerne tror på de løftene de gir, men så lenge USA sjøl
konsumerer en Marshallplan i året og ikke kan klare seg
uten, blir det med løftene.
Det er heller ikke mye som tyder på at de øst-europeiske
statene vil få eksportere sa mye at det vil oppveie de veldige
gjeldsbyrdene de bærer på. Dermed vil de bare synke stadig
lenger ned mot en tredje-verden-status. Ved å tvinge disse
statene til å føre en monetaristisk politikk og til å betale
gjelda med renter og rentesrenter bygger de opp en politisk
og økonomisk bombe bak det gamle «jernteppet». Likheten
med behandlinga av Tyskland etter 1. verdenskrig er mer
enn skremmende. Seierherrene tvang taperne og særlig
Tyskland til å betale gjelda. Dette knekte tysk økonomi,
skapte hyperinflasjon og førte millioner ut i arbeidsløshet
og fattigdom. Slik bidro Versaillesfreden til å skape det
økonomiske og sosiale grunnlaget for Hitlers maktovertakelse.
Tysk økonomi fikk ikke noe oppsving før opprustninga til
den nye krigen begynte.
f seksti- og syttiåra bodde ca. 25% av verdens befolkning
i land som tok innpå de industrialiserte land målt i BNP.
I begge disse tiåra var det ca. 43% som bodde i land som
riktignok akte sine inntekter, men som likevel sakket
akterut. I syttiåra bodde 7% av verdens befolkning i land som
også opplevde absolutt utarming. Det var en dobling fra
sekstiåra. Det virkelige dramaet har utspilt seg fra 1980. I
dette tiåret har det bare vært 2-3% som har bodd i land som
tok innpå, over 50% i land som sakker akterut og nesten
24% i land som opplever en absolutt nedgang. Dette betyr
at den rikeste femtedelen trekker stigen opp etter seg. Og
ingen erfaringer tyder på at Øst-Europa vil bil med på
95
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
