Note: This work was first published in 1992, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
privat og for det meste styrt av 25-30 chaebol, konglomerater
bygd opp av en grunder, en patriark. Disse seiskapene, som
kan sammenliknes med de japanske zaibatsu har fortsatt en
dominerende plass i koreansk næringsliv. Det er navn som
Hyundai, Samsung, Daewoo og Lucky Goldstar. Men også
denne storkapitalen matte bøye seg for statens direktiver.
Staten beholdt en knallhard styring av finansene og la opp
femårsplaner for hva som skulle produseres. Staten pekte ut
vekstnæringer, slik som stålindustri og skip, og chaebolene
fulgte opp med investeringer. Ledere som nådde plan målene
ble forfremmet, mens de som mislyktes i beste fall måtte
regne med degradering. Landet var et diktatur, og
fagfore-mngsrettigbeter fantes ikke.
Både Japan og Sør-Korea fikk særskilte rettigheter på det
amerikanske markedet som hjalp dem i den vanskelige
begynnerfasen. Dette var en del av den kalde krigen, slik
oppbygginga av Vest-Tyskland var det. Japan, som ble nektet
å drive militær opprustning, kunne konsentrere all innsats
om oppbygging av den sivile produksjonen. Amerikanerne
så lenge gjennom fingrene med den koreanske og japanske
proteksjonismen, begge land representerte jo bolverk mot
«kommunismen» og måtte for enhver pris holdes i folden.
I Sør-Korea skapte konfrontasjonen med Nord-Korea et
stabilt og stort marked for rustningsindustrien. USAs fiender
derimot, slike som Nord-Korea og Cuba, fikk økonomien
sin ødelagt gjennom handelsblokade og tvungen
opprustning mot en overlegen motstander.
Japans og Sør-Koreas suksess kan derfor godt sees som en
suksess for den kalde krigen, men det er ikke suksesser for
fritt marked, liberalt demokrati og kristne grunnverdier,
slik den amerikanske propagandaen kan få seg til å si.
Suksessene ml tilskrives kapitalistisk planøkonomi kombinert
med ulike grader av diktatur og en konfusiansk eller
shin-toistisk flid og underkastelse. Japansk historie la dessuten et
82
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
