Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og ha mange fasetter. Den må ha en økologisk dimensjon, den
må bygge på langsiktig husholdering med ressursene. Den må
framelske kvalitet og skaperkraft. Den må ikke straffe, men tvert
om oppmuntre lokalt initiativ. Den må være fleksibel slik at den
utvikler og tar opp i seg ny teknologi hele tida. Og den må
sjølsagt fortsatt sikre bestemte mengder produkter innen
bestemte tidsfrister.
Tidligere var det praktisk umulig å lage en plan av denne
typen. Men med ny teknologi til å behandle informasjonen og til
å kartlegge ressursene og med ny kunnskap om samspillet
mellom natur og samfunn og med nye statistiske metoder bør det
absolutt være mulig. Jeg sier bør. fordi det jo ikke er prøvd noe
sted, og det vil sikkert oppstå mange uforutsette problemer så
snart en setter i gang. Men skal vi overleve, har vi ikke noe
alternativ. Vi er nødt til å prøve å få det til.
På det nasjonaløkonomiske planet må vi så snart som mulig
vekk fra lønnsarbeidsøkonomien. Hele begrepet arbeid er i
stø-peskjea. Hvorfor må egentlig økonomien være basert på
lønnsarbeid? For ellers ville heller ikke kapitalen være kapital? Ja, det
er nå så, men ellers? Det viser seg jo at det stadig biir
vanskeligere å få lønna arbeid. Samtidig som de totale rikdommene i
samfunnet er større enn noen gang. Hvorfor kunne ikke de
rikdommene simpelthen fordeles uten å gå veien om et
lønnsforhold? 1 dag er fagbevegelsen nødt til å kjempe knallhardt for
nettopp retten til lønna arbeid, og kvinnebevegelsen må kjempe
enda hardere, later det til. Men det er fordi vi er slaver av et
lønnsarbeidssystem. Vi krever lønnsarbeid fordi det er
forutset-ninga for å leve et anstendig liv, altså som et middel til å oppnå
noe annet. Samtidig hindrer lønnsslaveriet oss fra å utvikle oss
som hele, fullstendige mennesker. Vi blir amputerte, enspora,
må skyve til side ting vi egentlig er mer opptatt av.
Dette er ikke nødvendig. 1 løpet av neste generasjon vil den
nødvendige arbeidstida synke til kanskje to-tre timer eller
mindre pr. voksen pr. dag. Hvis samfunnet sikra oss det vi trengte
for å leve, kunne vi utføre denne nødvendige arbeidstida på
tidspunkter eller i etapper som passa oss bedre enn tredemølla i dag.
Kanskje vi gjorde unna den nødvendige arbeidstida for ett år på
tre måneder, for så å kaste oss over botanikk, esperantostudier
og brevandring. Eller fordypa oss i klassisk musikk, samisk
kulturtradisjon, altså frigjøring av menneskene materielt og åndelig.
Men det forutsetter dette HVIS. For hvis IKKE samfunnet kan
288
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
