Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
duksjon av varer som de sjøl ikke har behov for. {Det dyrkes
nellik over store jordområder i deler av Colombia som mangler
mat.) Prisene på disse varene synker. For å bote på det legges
enda mer jord ut til denne produksjonen. Avhengigheten av
verdensmarkedet biir stadig større, og matvareproduksjonen
synker. U-landa må produsere to eller tre ganger så mye i dag for
å kjøpe de samme industrivarene som på 60-tallet. Og sjøl når
det dyrkes mat, kommer den ikke nødvendigvis til dem som
trenger den mest. Da sulten herja som verst i Bangladesh på
midten av 70-tallet, eksportere landet ris i så store mengder at
det svarte til tre års innenlands forbruk.
Sultkatastrofen skjerpes ytterligere av tørken, 1 Mauritania er
80 % av beitelandet forvandla til ørken. De fattige kvegdriverne
som ikke har råd til annen energi, drives i desperasjon til å bruke
den siste resten av verneskog som brenne. De har ikke på noen
måte kjøpekraft til å skaffe seg energikilder som kunne spart
skogen. Og husdyra deres spiser opp det siste lauvet på
verneskogen når graset og föret har tatt slutt. Fattigdommen, den
imperialistiske utbyttinga og den økologiske katastrofen blir en kraftig
dødelig blanding.
De amerikanske hamburgerfyrstene McDonalds og Burger
King utnytter dette systemet til fulle. For å sikre seg billige
råvarer til sine berømte hamburgere har de vendt seg til den tredje
verden. Stadig flere land i Latin-Amerika produserer oksekjøtt
til slike slukhalser. Stadig større del av jorda i disse landa legges
ut som beitemark, og stadig mer av kornet går til kraftfor for å
sikre den rette «taste of McDonald». Costa Rica har tredobla sin
kjøttproduksjon fra 1960, samtidig som Costa Ricas egne
innbyggere spiser mye mindre kjøtt enn før. En vanlig amerikansk
huskatt spiser like mye kjøtt pr. år som en innbygger i Costa Rica.
De som tjener på denne trafikken i Costa Rica, er de store
jord-eiera. De er derfor solide støttepillarer for den amerikanske
imperialismen.
Sjøl om USA er den supermakta som spiller den største
økonomiske rollen i disse landa, er det ingen grunn til å rose eller
undervurdere Sovjet. Sovjet opprettholder den samme
handelsstrukturen som USA gjør. 90 % av Sovjets import fra den tredje
verden var råvarer i 1979. Og Sovjets viktigste eksportvare til
den tredje verden er våpen. (Folkevett 3/85) Sovjets viktigste
klientstat i Afrika er Etiopia. Det skulle til fulle vise den tredje
273
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
