Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Men har marxismen eller maoismen noe å tilby for å komme
videre tra et slikt i og for seg moralsk utgangspunkt?
Jeg mener JA.
Leseren vil si at det er jeg programforplikta til, og det er jo
sant nok. Men tru meg når jeg sier at jeg etter å ha prøvd å
studere noen av de store og dramatiske utfordringene som
menneskeheten står overfor i dag. så er jeg mer overbevist om at
marxismen har noe helt avgjørende å fare med enn jeg noensinne
har vært. Jeg vil skissere noen av disse utfordringene,
utfordringer som ingen kan stille seg likegyldig til, og forklare hvorfor det
er sånn.
«The times they are a-changing ...»
På 50-tallet dominerte framtidsoptimismen. Trua på
vitenskapens og teknologiens stadige framskritt som ville skape en stadig
bedre verden. Dette var den rådende myten i Norge, i Vesten og
ikke minst i USA. Ungdomsopprøret retta seg mot blant annet
50-taliets verdier og dermed også mot den naive trua på
teknologiens allmakt og mot dens filosofiske uttrykk, positivismen.
Dette opprøret la grunnlaget for å ta opp konsekvensene av
veksten. miljøproblemene, stresset, den menneskelige sida. Men det
blei ofte en blind negasjon. Blind teknologitru blei erstatta med
blind teknologifrykt eller teknologiaversjon. Katt og kaniner og
et småbruk på Høland. Det blei progressivt å være mot
teknologi. Så var teknologien overlatt teknokratene, akkurat som om
det forrykka maktbalansen i samfunnet. Det er sagt om Karl
Marx at han alltid var henrykt over framskritt i vitenskap og
teknikk. Denne holdninga var ikke akkurat på moten blant
radikalere på 70-tallet.
Men upåvirka av de ideologiske strømningene har nå den
teknologiske revolusjonen gått sin gang. Mikroprosessoren blei
skapt første gang i 1971 ganske upåvirka av kritikken mot så vel
positivismen som teorien om produktivkreftene. Bare få år
etterpå begynte verden å ane at noe vesentlig hadde skjedd. Men
hvor vesentlig er det få som har skjønt til denne dag.
Den rådende tenkninga i Norge er at alt viktig i samfunnet
skjer i den uhyre vesentlige og meningsfylte kampen mellom 50
norske politikere og deres medkjendiser og mediamennesker.
Kampen mellom klassene er helt uinteressant, og den måten det
248
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
