Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KAPITTEL 25
Krise, krise
På slutten av 70-tallet gikk den norske ml-bevegelsen inn i det vi
i partisjargongen kaller «partikrisa». Nå må jeg straks føye til at
ingen andre partier i Norge er så interessert i å snakke om sine
egne problemer som nettopp AKP. Vi bruker store deler av tida
vår på det. Spør du en Høyremann eller en person fra DNA om
hva som er svakhetene ved deres partier, vil vedkommende raskt
parere spørsmålet og så komme med ei lang liste over alle de
fortrinna som hans parti er utstyrt med. Ikke slik med en
AKP’er. Vi vil svare at jo for det første og for det andre og for
det tredje. Du kan se en AKP’er snakke seg varm om partiets
svakheter, kanskje så varm at hun i farten glemmer alt det
utmerka ved partiet som får henne til å ofre tid, penger og krefter
på akkurat dette partiet.
For AKP inntrådte partikrisa engang på høsten 1978, og den
fortsatte i flere år. Før denne krisa hadde partiet og bevegelsen
opplevd et tiår med nær sagt ubrutt framgang. Det eksisterte en
stor, og jeg vil personlig si overdreven, tillit til partiets ledelse.
Vi hadde stilt oss nærmest halsbrekkende mål og hadde stort sett
lykkes med det meste. Sjølve året 1978 var det året da
ml-bevegelsen i Norge hadde sine største tallmessige framganger særlig i
medlemstilgang. Det var et år med en svær ekstern aktivitet, der
også mange prosjekter lyktes. Tilsynelatende var himmelen skyfri.
Nå på etterskudd er det derimot klart at denne krisa måtte
komme, grunnlaget for den hadde bygd seg opp over flere år.
Det var høyst nødvendig. En kan sammenlikne den med ei
pubertetskrise. I andre land hadde den forlengst inntrådt i
tilsvarende partier og bevegelser. I noen land er alt som heter
mt-be-vegelse fullstendig jevna med jorda. De revolusjonære har enten
219
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
