Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Varen 1975 vedtok sentralkomiteen et dokument som inntil
videre var hemmelig. Nemlig «Teser om høyreawiket». Det blei
trykt et begrensa antall eksemplarer til utvalgsmedlemmer og
distriktsstyremedlemmer i AKP. Dokumentet var på 100 sider,
og det er seinere bare publisert i en forkorta versjon til alle
medlemmer.
Innholdet i dokumentet var en voldsom og steinhard kritikk av
nær sagt samtlige sider av partiets politikk og taktikk. Feil i
forhold til SV, i forhold til frontarbeid, i organisasjonsarbeid,
økonomi, taktikk og politikk og mer til, blei kritisert. Dokumentet
retta skytset mot et generelt revisjonistisk avvik i partiet, og
ingen personer blei kritisert. I stor grad må en si at hele
partiledelsen hadde vært ansvarlig for de feila som blei ramsa opp i
dokumentet. Sånn sett var det partiledelsens mistillitserklæring
mot seg sjøl.
Det sier litt om klimaet at partiformann Allern blei kritisert av
et sentralkomitemedlem for å ha «spist middag med den
borgerlige professor Næss». I løpet av debatten blei dette retta opp. og
det blei pekt på at kommunister bør ha mange kontakter også
med borgerlige professorer. Allern hadde dessuten brukt
middagen til å forklare logikeren Næss om den logiske nødvendigheten
av revolusjon og proletariatets diktatur! Men eksemplet viste hva
slags reaksjoner som lå like under overflaten.
Forfatterne av dokumentet var forberedt på at det kunne
komme en slik reaksjon. Derfor blei det advart mot alt sånt:
«Det er en bakvaskelse å si al SV er et sosialfascistisk parti"
eller at ’SV er et quislingparti, et nytt NS’. Dette stemmer ikke,
det er uvitenskapelig. Det er også uriktig og en bakvaskelse å si
at ethvert SV-medlem er en reaksjonær og en imperialistisk
agent. Dette er ikke sant, fordi det finnes mange progressive
SV-medlemmer. (. . .) Hver gang de revisjonistiske lederne ser
sant komme fra ml-bevegelsen, gnir de seg i henda og spretter
sjampanjekorkene . (. . .)»
Ettertida viste at advarselen var på sin plass. Men spørsmålet er
om den kunne ha blitt lagt merke til i det klimaet som da
eksisterte.
Som en av hovedpersonene i denne prosessen har jeg gjort
meg noen refleksjoner omkring det som skjedde i 1975. Først og
fremst må jeg si at det hele ga et mye mer dramatisk inntrykk enn
216
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
