Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
følsomt spørsmål i Kina. Om vi finner olje på jord som
kollektivene disponerer, så er olja statens eiendom, men bøndene har
krav på erstatning. Derfor skjer det rett som det er at et kollektiv
som får nyss om at det er naturrikdommer i et område, planter
et tre eller setter opp ei brakke der for å gjøre krav på
erstatning.»
«Men barna til disse fiskerne vil jo bli millionærer, og de vil
som kollektivkapitalister eie firmaer med mye over tusen
ansatte. Er ikke dette en vei til kapitalisme i masseomfang? For sjøl
om Schenzhen er helt spesielt, så finnes det over hele Kina
kollektiver som har en naturressurs de er aleine om. Eller de har
spesielle ferdigheter som gjør at de kan skaffe seg en eller annen
form for profitt på bekostning av andre og mindre heldigstilte
kollektiver?»
«Ja,» innrømmer Qi. «Det er her vi ser faren for at det kan
oppstå kapitalistiske elementer i nasjonal målestokk. For de
individuelle kapitalistene som dere i Vesten er så redde for hos oss,
er ikke noe stort problem. Vi har hatt noen sånne tilfeller, men
vi har ikke hatt noen store vansker med å takle dem.»
Så forteller Qi et par lange historier om privatpersoner som
hadde utnytta de nye reformene til å bli kapitalister. Vi måtte
love ikke å fortelle disse historiene videre, for myndighetene
ønsker ikke noen blest om det de gjør for å motarbeide denne
typen tendenser. Det kunne legge en demper på virketrangen til
alle dem som oppfattes som sunne og foretaksomme mennesker.
«Du skjønner; det er klassekamp i Kina. Det ville være
vanvittig å si at det ikke er klssekamp i Kina. Men ordet
’klassekamp’ har fått en dårlig klang gjennom kulturrevolusjonen, så
vi sier det på en annen måte. Vi trenger eksemplet fra
fiskerlandsbyen. Problemet vårt er hvordan vi skal gjøre bønda rikere.
Den kinesiske staten har altfor små ressurser til å få til ei slik
utvikling som det fiskerlandsbyen har fått til. Vår idé er at
sosialismen skal bygges av massene sjøl, og da må de ha spillerom for
initiativ, og de må kunne tjene på en ekstra innsats. Fiskerne kan
bli rike, men de må fortsette å jobbe, ellers mister de
konsesjonen sin.»
204
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
