Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Spania, Portugal, Italia og de fleste andre vest-europeiske land.
Det filippinske partiet, som i dag fører en framgangsrik kamp
mot Marcos-regimet, var der. Det var delegasjoner fra hele
Norden. Derimot var det sparsomt med folk fra Mellom- og
Nord-Amerika, fra Asia og Afrika. Det mest synlige fraværet var
det kinesiske partiet. På tross av sine nære band til Albania
gjennom mange år unnlot det kinesiske partiet å stille noen
delegasjon. På dette tidspunktet hadde kineserne et prinsipp om verken
å invitere utenlandske delegasjoner til sine kongresser eller å
delta på utenlandske partiers kongresser. De hadde en annen
praksis i 50- og 60åra og har en annen praksis i dag.
Det store oppbudet av gjester kom fra Vest-Europa og
Sør-Amerika. Likevel var det antakelig den største enkeltsamlinga av
ml-partier som noensinne fant sted. Ett år seinere sto mange av
disse partiene mot hverandre i en bitter strid om hva som er en
riktig kommunistisk analyse av dagens verden. De ville aldri mer
kunne samles under samme tak, og noen år seinere var også noen
av dem gått mer eller mindre i glemmeboka. Som et historisk
skjæringspunkt var altså den albanske kongressen helt unik. For
en som vil analysere hva som var ml-bevegelsen på 70-tallet og
studere dens særegenheter i internasjonal målestokk, er den
albanske kongressen et enestående forskningsfelt. Vi skjønte ikke
at enheten ville være så kortvarig, men vi følte det historiske
vingesuset. På ei uke hadde vi hele verden, — korreksjon: hele
ml-verdenen (med et par viktige unntak), samla i en eneste
bygning. Noen få skritt nedover korridoren var argentinske
kommunister som hadde en pris på hodene sine i hjemlandet. Opp ei
trapp så var du hos folk som hadde opplevd sjahens terror i Iran.
Aldri noen gang har jeg deltatt i så mange møter på så mange
forskjellige språk. Aldri noen gang, verken før eller seinere, har
jeg hatt samme følelsen av å tilhøre en verdensbevegelse som
akkurat da.
Ringside på en albansk partikongress
Første store post på programmet var Enver Hoxhas beretning.
Det var en kolossal affære, slik østeuropeiske ledere har for
vane. I to stive dager satt vi og hørte på Envers beretning. Tolv
timer pluss innlagte pauser. Den 68 år gamle Hoxha hadde talt
inn hele greia på tape, så bare innlednings- og avslutningsavsnitta
170
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
