Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Og samtalene er ikke bare prat. De gir resultater. Støttearbeid
til frigjøringsbevegelser, innsamling av titusener av kroner til en
frihetskamp på den andre sida av kloden, leger, helsepersonell
og medisiner til flyktningeleire, eller trykkeriutstyr til ei lita
ml-gruppe i Europa. AKP sjøl har aldri mottatt økonomisk støtte
fra utlandet, sjøl om slike tilbud har eksistert. Men AKP har
derimot bidratt til svært mye økonomisk støtte den andre veien.
Vi mener at sjøl om vi er et lite parti med begrensa ressurser, så
er det vår internasjonalistiske plikt å vise solidaritet i praksis.
Den kampen som drives for å styrte Marcos på Filippinene eller
for å frigjøre det sørlige Afrika, er kamper som angår oss. Det
er også det norske folkets sak det dreier seg om. Å støtte
frigjøringskampen i den 3. verden er å kjempe for en bedre verden.
Dessuten er det ei god investering i lærdom. Den lærdommen,
de erfaringene som afrikanere, latinamerikanere, europeere,
asiater har kommet med til oss i Norge, er så verdifull at den ikke
kan måles i penger. Dette nettverket av internasjonale kontakter
har gjort AKP i stand til å kjenne til kommende politiske bølger
lenge før de slår mot norske kyster. Vi kan ikke kopiere det som
gjøres i andre land, men vi kan dra nytte av de erfaringene andre
har gjort. For eksempel inntrådte krisa i den vestlige
kommunistiske bevegelsen flere år tidligere i andre land enn i Norge, så da
den inntrådte hos oss, var vi til en viss grad forberedt.
Midt oppe i det alvorlige solidaritetsarbeidet skjer det også
pussige ting.
I tida omkring 1976-78 tok AKP ofte initiativet til å organisere
turneer for kinesiske og albanske ensembler. Det var en svær
organisasjonsjobb, og det var ganske mye som kunne gå gæernt.
Men merkelig nok gikk det stort sett bra. Ved sånne tilstelninger
blei jeg ofte utkalt til å entre scenen uanmeldt for å overrekke en
blomsterkvast fra AKP og si noen vennlige ord. En gang hadde
vi en kinesisk trupp på Jordal Amfi. Det må ha vært et par tusen
tilskuere og sjølsagt hovedstadens profesjonelle smiler, Albert
Nordengen. Da kineserne var ferdige med programmet, entra
jeg scenen for å overrekke blomster. Men kineserne hadde øvd
inn et ekstranummer som ikke sto på programmet. Det er jo så
populært med langveisfarere som framfører en stubb på norsk.
Så de lot meg stå der og blomstre, for å si det sånn, mens de
stemte i med Pål sine høner.
158
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
