Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
fattigdom, at det sto i grell kontrast til det blankpolerte ytre. Alle
de verdiene som arbeiderbevegelsen representerte: enhet,
solidaritet, samhold, blei håna og trampa på, pervertert og fratatt alt
fornuftig innhold. Det som sto igjen, var den alltid smilende
Jensen som hadde konto i Arbeidernes Landsbank og som
seinere skaffa seg kollektiv hjemforsikring i Samvirke. Bankkonto
og forsikringspolise var solidaritetens endestasjon. For folk som
huska lin, må det ha vært hjerteskjærende. Det var bare et
tidsspørsmål før det måtte komme en reaksjon. Denne reaksjonen
behøvde ikke nødvendigvis å få et radikalt og sosialistisk
innhold. Arbeiderpartiet har født Carl I. Hagen utafor ekteskap,
nettopp ved å smuldre opp solidariteten har de fostra egoismen.
Nettopp ved å la arbeiderenheten korrumpere til byråkratenes
enevelde har de avla motstand, som også kan slå ut negativt. Det
er ikke for ingenting at Hagen høster stemmer på Oslo østkant.
Det kan han takke det Kongelige Norske Arbeiderparti for.
i Norge fantes det ikke noe sterkt tidligere kommunistparti,
slik som i Frankrike og Italia. Det fantes derfor ikke noe parti
som med radikale fraser og røde flagg kunne suge opp
opposisjonen mot sosialdemokratiet. Til og med det danske DKP var i
stand til å opptre militant i fagforeningsspørsmål, og det svenske
VPK viste en sterk evne til å infiltrere det anti-imperialistiske
arbeidet og til dels ta over mye av den dominerende posisjonen
som KFML/SKP hadde hatt.
Det gamle kommunistpartiet i Norge var noe av det minst
attraktive for unge, radikale krefter. Det var så forsteina og
gammalmodig i sin måte å jobbe på, så patetisk og uforstående
overfor alt nytt. Ungdomsopprøret var også for en stor del et
gene-rasjonsopprør, og NKP var nærmest en parodi på den
foreldregenerasjonen vi gjorde opprør mot. De var sjokkerte over håret
vårt, musikken vår og de ulovlige aksjonene våre.
Kommunistpartier bruker gjerne det militære begrepet «fortropp» for å
beskrive sin egen rolle. For radikal ungdom i 60-åra blei NKP i
beste fall oppfatta som en baktropp eller ikke-stridende. En kan
altså si at den norske ml-bevegelsen har vært velsigna med svært
evnesvake Moskva-revisjonister i forhold til «land det er naturlig
å sammenlikne oss med». I Norge fantes det ikke en gang en
militant trade-unionisme, eller radikal politisk
fagforeningsretning utafor partiene, slik det f.eks. finnes i England. Da
streike-kampen vokste fram, fantes det ingen andre enn
marxist-leninis-tene med et radikalt, militant faglig program. Vi var så å si aleine
43
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
