Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Over havet mot Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
275 OVER HAVET MOT NORGE
Om kveilen så Olaves en ø forut, han mente den var ikke langt
av; men om en stunn ble også den borte.
På min vakt holt jeg samme kurs mot denne øia, men fikk ikke se den
igjen. — Da det led på natten, og det ble mørkt, og det fremdeles ikke
var lann å se, fant jeg det utilrådelig å drive på inover. Vi dreide
da til, og holt det gående sakte for motoren mot vinnen, intil det
lysnet om morgenen, (torsdag 5. september).
Da fikk Olaves igjen se samme øia, og nu gikk vi på. Avstannen
dit, som han hadde trodd så kort om kveilen, viste sig temmelig
drøi; den tok adskillige vakters gange.
Som vi holt inover, dukket ø efter ø op, og fjell-topp efter
fjelltopp østover, og syd- og sydvestover.
Hvad var dette for lann? — Takket, med breer og tinner. Det
kunde umulig være Finmarken og Fugl-ø, hvor vi hadde ment å
komme unner lann. Her skar en fjord in forut, et langt lann med
fjell-topper hadde vi på babord, og enkelte øer og topper over havet
enda lenger øst. I syd lå den øen Olaves først hadde sett. Den
syntes nermere enn alle de andre, og så var det noen øer eller
topper et kort stykke lenger sydvestover.
Hvor var vi? Finmarken og Fugl-ø var som sagt utelukket.
Vi måtte være kommet meget lenger vest. Men da fantes det på
hele kysten ikke annet lann som kunde passe enn Senjen, det
måtte være det lange lann på babord baug, og så And-ø rett forut.
— I kikkerten så jeg også snart Andenes Fyr.
Vi sto in And-fjorden, og så det første norske hus, den første
grønne eng. Så fruktbart og lunt det syntes dette lannet. — Det
er det trebare, nakne Andenes, som blir så frodig, når en kommer
der nord fra. — Da vi kom lenger in, og så lav bjerke-skog opefter
fjell-sidene, følte vi at vi var kommet til syden.
Det gikk ikke fort med „Veslemøy" bare for fokka og motoren,
mens hun stampet sig frem gjennem sjøen. Vi drev det vel ikke
til mer enn en tre mils fart i høiden; men frem når vi da med det
også til slutt; og da vi öm eftermiddagen kom så langt in at vi fikk
smult vann i le av lannet, gikk det fortere.
Så frisket vinnen til igjen, og det var ikke fritt for at sjøen
begynte å senne sprøit over os helt inne ved Bjerk-øi.
I Grytøi-sunnet blåste den styggelig imot, med regn; men det var
smult vann, og vi gikk den da.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
