Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Is-fjorden og Bell-sunn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
236
IS-FJORDEN OG BELL-SUNN
Dr. W. Bruce og hans kammerat Dr. Rudmose Brown var
tidlig samme dags morgen nådd frem hit over lann, og hadde fått en
skøite som lå her, til å gå med sig in i Sassen-fjorden for å hente
sakene deres.
Ut på kveilen kom skøiten tilbake. Vi hilste på de to skotter,
de så. ut som de kom like fra Nordpolen. Senere kom de ombord
til os og det ble langt over midnatt før vi skiltes.
De fortalte om alle sine gjenvordigheter for å komme hit. Først
hadde de forsøkt å ro i en liten båt de hadde, en større var for
lekk. Men så måtte de opgi det for motvinn. Så gikk de den
lange veien over fjellet, og kom ned i dalen mot Advent-fjorden.
I den sikre fortrøstning at de ved å tenne bål kunde få folkene
ved kull-grubene til å komme og ro dem over, holt de ned på
østsiden av fjorden istedenfor å gå over elven lenger inne.
De tente op tre bål, og det røk som av en fabrik; men ingen
folk kom. Så drog de helt ut til det nedlagte engelske grube-anlegget
ytterst i fjorden, i det forfengelige håb der å finne noe bek til å blusse
med, som om det vilde hjulpet mer.
Til slutt var det ikke annet for enn å gå tilbake de tolv
kilometerne, op dalen igjen, for å vasse over myr og elv. Og så endelig
nådde de frem hit temmelig slitne.
Her fant de da denne skjøiten, som de for gode ord og god
betaling fikk til å gå med sig in for å hente sakene.
Dr. Bruce har i flere somrer vært på Spitsbergen, særlig har
han gjort unnersøkelser på Prins Karls Forlann, som han også har
utgitt et kart over.
27. august 1912.
Inatt fikk vi da petroleums-fatene ombord, fikk fylt dem på
tankene idag, og fikk også fylt vann om eftermiddagen. Mens vi gjorde
klar til å gå, gikk jeg med Kåre en tur langs strannen til
„Kirkegården" på odden lenger nord, hvor forskjellige turist-dampere har
anbragt sine mer og mindre heslige skilter, og turistene har
skrevet, og risset, og skåret sine udødelige navn, på skilter, og stener,
og benker.
Det hele minnet om en samojedisk offer-haug, bare at over de
blod-smurte, grinende gude-billeder som hedningene stiller op, ligger
det da en viss vill fantasi, mens dette er den europeiske turists
fattige prosa. Kan da ikke et begavet hode finne op en mindre
forstyrrende måte å tilfredsstille denne udødelighetstrangen på.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
