Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAVSTRØMMENE OG HAVVANNETS BEVEGELSER
201
disse kurver kan vi nu lett bestemme den gjennemsnitlige
strømretning og hastighet (i denne retning) mellem de tilsvarende
tidspunkter innenfor observasjons-tiden i disse dybder.
Vi finner på denne vis, at mellem 18. august 1.30 morgen til 19.
august 0.30 eftermiddag, gikk den gjennemsnitlige strømbevegelse :
i overflaten mot S 66° V (VSV) med 12,7 cm. i sek.
i 20 meter „ N 1° V (N) „ 7,6 —
i 50 „ „ N 58° 0 (NØ10) „ 3,6 —
i 100 „ „ N 42° 0 (NØ) „ 3,3 —
I 10 meters dybde tok vi også en del målinger, men ikke nokk
til å gi et sammenhengende billede av bevegelsene, da disse var
meget uregelmessige. Det viste sig at de i denne dybde gikk for
en stor del i mer eller mindre motsatt retning av overflatens eller
rettere isens bevegelse, enda som nevnt vannet i 10 meter som regel
tilhørte det ensartede overflate-lag.
Vi kan tenke os at isens drift i den gjennemsnitlige drifts-retning
(altså VSV) er ialfall for en del fremkalt av vinnen. Isen fører med
sig vannet øverst i det ensartede overflate-lag, ialfall ned til en dybde
av flakenes gjennemsnitlige tykkelse, som for de tykke flak kanske
kan settes til 3 eller 4 meter.
En strøm gjennemsnitlig motsatt isdriften, som ble iakttatt i 10
meter, og som altså foregår i det samme ensartede overflate-lag,
kan da tenkes til dels å være en reaktions-strøm som fører tilbake
det vann som isen soper med sig nær overflaten.
Men mer sansynlig er det, kan henne, at disse strøm-bevegelser
i 10 meter er fremkalt av strømmen i de unnerliggende tungere lag,
og som er iakttatt i 20 meter.
De unnerliggende lag er, som nevnt, vann som kommer sydfra,
som er mer og mindre opblannet med atlantisk vann, og som her
strømmer i nordlige retninger in unner det kolle ensartede
overflatelag av polar oprinnelse. I 20 meter-gikk denne strøm
gjennemsnitlig mot nord.
Ved friksjon kan nu denne unner-strøm rive med sig vannet på
unner-siden av det overliggende ensartede lag.
Da imidlertid tykkelsen av overflate-laget veksler meget fra tid
til ånnen, så det til enkelte tider endog ble funnet vann av de
tungere unnerliggende lag i 10 meter, må vi vente at strøm-målinger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
