Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Bjørn-øen, eller Beeren Eiland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BJØRN-ØEN, ELLER BEEREN EILAND
23
isbjørn-kjøtt er giftig; en overtro almindelig blant ishavsfarere like
til vor tid, men som vi ikke finner hos naturfolk som Eskimoene.
Ukjent med Hollendernes opdagelse kom Engelskmennene (Stephan
Bennet) i 1603 til øen og kalte den Cherie Island. De fant svære
flokker av hvalross som gikk op på øens låve nordlige del, og en
lønnende fangst ble nu drevet der gjennem de følgende år.
Efter at den enda lønsommere hvalfangst igjen hadde trukket
Engelskmennene bort nord til Spitsbergen, kom russiske fangere og
kolonister til øen i begynnelsen av det 18. århundre, lokket av
hvalross-fangsten. Noe senere kom igjen Nordmennene, mens
Russerne efterhvert forsvant. Gjennem hele siste århundre er
Nordmenn årlig kommet til øen, og har flere ganger overvintret der.
Men de store mengder hvalross måtte snart bukke unner for
den sterke fangst, og i de siste halvhundre år, er den bare
untagelses-vis blit funnet i dette farvann.
Den første naturforsker som har unnersøkt øen er Nordmannen
Keilhau som på ferd til Spitsbergen kom dit i 1827.
I senere tid er viktige unnersøkelser av dens geologi blit gjort
av de svenske arktiske forskere, særlig kan nevnes professor A. G.
Nathorst som var der bl. a. i 1898, og dr. Joh. G. Andersson som
fulgte Nathorst i 1898 og derefter tilbrakte to måneter på øen i
1899 (23. juni—19. august).
Endelig må nevnes at den norske geolog dr. Olaf Holtedahl
opholt sig på øen fem uker sommeren 1918, for å unnersøke
kull-leiene for Stavanger kull-kompaniet „Bjørn-øen". Han fikk derved
anledning til også å gjøre viktige unnersøkelser av øens geologiske
bygning.
GEOLOGISK BYGNING
Bjørn-øen er omtrent 19 km. lang fra nord til syd, og nær på
16 km. bred fra vest til øst i den nordlige del. Den har en
run-aktig form, som smalner noe av sydover og enner her i spiss.
Den lille øen ligger på den såkalte kontinentale sokkel, eller
unnervans-slette, som også Spitsbergen ligger på, og som brer sig
nordover fra Norge og Russiann til nordenfor Spitsbergen og Franz
Josefs Lann. Like vest for øen ligger denne sokkels egg, hvor
havbunnen styrter bratt av mot Norske-havets store dyp i vest (se
dybdekartet s. 28).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
