Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Hammerfest til Bjørn-øen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
20
HAMMERFEST TIL BJØRN-ØEN 20
Så ble det for mange fangere der også, hvalen tok sterkt av; og
efter tre år var det blit så lite, at Ingebrigtsen igjen forsvant; og
denne gang drog han (i 1912) helt til Alaska og begynte hvalfangst
der, som han drev noen år.
Det er på en vis et trist billede denne hval-fangstens historie i
vor tid gir av menneskenes hushollning med naturens rikdommer.
Netop likedan var det med fangsten på Grønlans-hvalen i gamle
dager. Så snart et nytt fangst-felt ble funnet, strømmet det masser
av fangere til, og på få år var fangsten ødelagt. Historien gjentar
sig selv, og menneskene lærer særdeles lite av den, enten det nu
er det at vi ikke vil, eller ikke kan.
Nu vil enkelte invenne at det er ikke så meget det at hvalen
blir utryddet, som gjør at fangsten tar så plutselig av i enkelte
trakter; men det er heller det at den snart lærer å sky de strøk hvor
den blir sterkt eftersatt; — og som bevis vil de fremholle at hvalen
var trukket til Bjørnø-kanten da den ble for meget urodd ved norske
kysten. Og så snart den ble urodd i farvannet ved Bjørn-øen trakk
den også bort derfra.
Men forhollet er nok et helt annet. Hvalen foretar store, mer
eller mindre regelmessige vandringer i havet hver sommer og vinter,
lik trekk-fuglene i luften. Om våren og sommeren søker de mot
de kjølige arktiske og antarktiske strøk nær isen, hvor havet er
rikt på plankton (de i havet drivende små-dyr og planter) og
hval-åte, !og fisk; mens om høsten og vinteren søker de millere strøk
av havet, blant annet for å føde sine unger.
Nu følger åbenbart disse vandrende hvaler, som ofte går i
flokker, bestemte ruter i havet, også i likhet med trekk-fuglene i luften.
Og hver stamme, hver familje, hver flokk, har sin egen rute.
Noen har f. eks. på vandringen mot nord og nordøst, sin vei langs
norske-kysten og Finmarken, eller holler til der om sommeren, mens
andres vei går til farvannene nær Bjørn-øen, atter andre, av noen
arter som f. eks. Blå-hvalen, går til Spitsbergen.
Hvis vi nu minsker eller utrydder de hvaler som har sin vei
langs Finmarks-kysten, vil vi fremdeles kunne finne mange ved
Bjørn-øen, av dem som har sin vei der.
Men driver vi sterk fangst på dem, vil også de snart minke
merkbart, særlig hvis det er et mere begrenset fangst-felt. Vi må
igjen søke andre trakter, hvor dyr med andre vandrings-veier holler
til. Mange eksempler kunde nevnes på denne flytning av fangst-feltene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
