Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
begynte engstelsen å melde seg for alvor. Landingen kunde neppe
ha foregått så glatt som en fra først av hadde håpet. Det verste
var at polarværet slo seg så vrangt, det stormet og det var 20
kuldegrader. Det nyttet ikke å fly og lete i slikt vær. Og hvor
oppholdt Levanevski og hans fem kamerater seg? Uten den minste
antydning til posisjon var det temmelig nytteløst å lete. En kunde
være slumpeheldig og rent tilfeldig støte på flyverne, slikt hadde
hendt før, men det var meget lite sannsynlig.
De russiske stasjonene sendte stadig ut signalene: — C.Q. til
alle. C.Q. Let etter Levanevski! Pass på signalene!
Det kunde tenkes at Levanevskis mottaker var i orden. Det ble
derfor sendt ut værmeldinger og peilinger til flyverne.
Levanevski ble oppfordret til å sende opp lyssignaler hver halvtime
hele natten gjennom.
— Forsøk å sette hjelpesenderen i gang!
— Levanevski, forsøk å sende på kortbølge omkring 50!
Slik lød ropene gjennom eteren til de havarerte flyverne.
Dagene gikk. Den tredje dagen etter flyvernes forsvinnen
mente flere radio-stasjoner at de hadde hørt svake signaler på
55-meterbåndet, men det var ikke mulig å tyde meldingene. Bare
enkelte bokstaver i sendingen kunde oppfanges, så det var ingen
hjelp i det. Snart var flyene og isbryterne på plass og et storstilet
unnsetningsarbeid ble startet med angrep fra flere fronter.
Mattern fløy ut fra Alaska, Wilkins også fra denne siden av
Polhavet, med Lincoln Ellsworths sydpolarflyver Herbert Kenyon
ved spaken. Ikke færre enn 15 fly foretok dristige ferder ut over
det enorme Polarhavet med fare for flyvernes liv. Intet var å
finne. Ingen hadde fått noen posisjon å gå etter. En dag ble
det meldt at flyveren Zadkov var omkommet under
letearbeidet, så het det at Wilkins var forsvunnet. Ikke lenge etter
ble det meldt at Zadkov og kameratene hans var funnet av
isbryteren «Krassin», men flyet var knust. Wilkins dukket også
opp, han var nødlandet på en innsjø i det nordvestlige hjørnet
av Canada.
Det ble gjettet på at Levanevski hadde gått ned et sted i
nærheten av Nordpolen, omlag 550—600 kilometer fra polpunktet.
177
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
