- Project Runeberg -  S. O. S. Arktis! /
172

(1945) [MARC] Author: Odd Arnesen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

TIL SAN FRANCISCO VIA NORDPOLEN

Flyveren Michael Gromov undervegs.

Den 12 juli gikk Gromov, radiotelegrafisten Andrei Jumasjev
og navigatøren Sergei Danilin på vingene fra flyplassen Sjelkovo
for å forsøke å slå verdensrekorden. Disse tre hadde før starten
foretatt prøveflyvninger med sin maskin «Ant 25», den samme
typen som Tschailov og hans kamerater brukte måneden før til
langflukten sin. Det ble blant annet fløyet 10 timer i 6000 meters
høyde. Flyverne tok med seg proviant og utstyr for halvannen
måned for det tilfelle at de ble nødt til å lande på et øde sted.

Det var radiostasjonen til Krenkel på det drivende isflaket som
ga startsignalet, kan en si. Denne stasjonen meldte nemlig at
været i Arktis var godt til en slik flyvning, og dermed bar det
av sted. Etter 7 timers flyvning var Gromov og de andre ovér
Arkangelsk. Ingen kunde se dem for de fløy over skyene, men
nede på bakken kunde en følge dem i radioen.

Hele vegen ble flyverne nøye fulgt av alle polarstasjonene, der
en holdt vakt døgnet rundt. Flyet åt seg fram, kilometer for
kilometer. Inn over Arktis" veldige ismasser som strakte seg lenger
enn langt.

På ny var folkene på det drivende isflaket i intens aktivitet.
Radiovakten måtte holdes for enhver pris.

De tre ombord i «Ant 25» satte kursen rett på Alaska fra
Kolahalvøya. Ferden gikk over is og atter is. I radioen fikk de beskjed
om at det raste snøstorm over Rocky Mountains. Det var et
spørsmål om de ikke burde legge vegen over Chicago, altså mer
østlig enn om de skulde til San Francisco. Farten var upåklagelig,
motorene arbeidet som de skulde. Timene gikk og ble til døgn.
Femti timer var gått, seksti timer — —. Et bensinrør hadde fått
en skade, og det var fare for brann. Det var best å se seg om
etter en flyplass eller et større jorde der de kunde gå ned. Tenk
om en ildebrann skulde sette stopper for flyvningen som hittil
var forløpt så fint!

I to timer fløy de tre flyverne rundt og lette etter en plass der
det var mulig å slippe helskinnet ned. Endelig! Der lå det en eng.

172

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed May 15 12:13:47 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/sosarktis/0190.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free