Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«J. Stalin» måtte trekke seg tilbake med uforrettet sak, og
for ikke å dele skjebne med de andre fartøyene gikk den mot
sør. Det var ikke annet å gjøre enn å overlate «Sedov» til sin
egen skjebne, til ny overvintring og fortsatt drift mot det ukjente.
Fartøyet var frosset fast til et veldig isflak og det ble under
redningsforsøket gjort bruk av oppvarmet vann i tankene langs
sidene, men det nyttet ikke det ringeste. Isen vilde ikke gi opp
jette-taket på skipet. Det var ikke bare de 15 mann ombord i
«Sedov» som studerte på når de vilde vende tilbake igjen til
sivilisasjonen. Rundt om i verden fulgte folk med i dette
spennende ishavseventyret. Det var eksperter som mente at driften
kunde ta to år i tillegg til det året isbryteren allerede hadde brukt.
De andre isbryterne ble befridd, men «Sedov» lå for langt inne i
isen til å kunne bli tatt under behandling. I begynnelsen av
oktober 1938 var isbryteren nådd 84 gr. og 23 min. nordlig bredde og
133 gr. og 26 min. østlig lengde. Driften gikk stadig videre. Det
begynte å bli større og større spenning omkring denne ufrivillige
«Fram»-ferden. Vilde isbryteren drive lenger mot nord enn
Nansens «Fram», som kom opp på 85 gr. og 57 min. under Otto
Sverdrups førerskap, altså nesten 86 grader. En av farene med
fartøyet var at det foruten å ha mistet roret også hadde kluss med
maskineriet. Dessuten var skipet 30 år gammelt, så det 1500 tonn
store fartøyet var sikkert ikke av de sterkeste heller.
Et nytt problem både for mannskapet og den ventende verden
var dette: Vilde isbryteren passere Nordpolen, eller i nærheten
av dette punktet? Dette hadde stor vitenskapelig interesse og
ikke så lite sportslig heller. I slutten av oktober ble det gjettet
på at isbryteren kunde komme til å passere Nordpolen 14 dager
seinere. Imens gikk livet ombord sin vante gang. Alle var
opptatt med sitt. Ute på isen, like ved skipet, ble der reist et par
telt utrustet med nødproviant for fem måneder om det skulde
bli nødvendig å forlate skipet på kort varsel. Fire mann holdt
meteorologisk vakt døgnet rundt, og det ble foretatt astronomiske
observasjoner så ofte det lot seg gjøre. Den 10 oktober sto solen
på himmelen for siste gang.
De som spådde passering av Nordpolen om 14 dager, fikk nok
164
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
