Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
på redningen. Borte i Den stille Bukt ved Frans Josefs Land frøs
tre skip inne med 170 russere ombord, og isbryteren «Jermak»
gjorde fortvilte forsøk på å få dem løs.
Det ble en kamp med værets og isens vetter. Både de ombord
i alle skipene og de som skulde forsøke å unnsette dem fikk en
hard tid. Det bar mot polarmørke og kulde, storm og drift som
ingen kunde berekne eller ha noe å sette opp imot. Viljeløst måtte
de mange skipene la seg føre av gårde, prisgitt en ukjent skjebne.
Isskruingene var voldsomme og truet gang på gang med å kjøre
skipene til bunns. Det skulde solide nerver til å holde det hele
ut. Noen redning var det ikke tale om før det verste
polarmørket hadde gitt seg. Det gikk jo ikke an å fly ut i svarte natta.
Så fikk en slå seg til tåls med at lysere tider vilde komme. Selv
en polarvinter tar en gang slutt selv om den kan være drøy som
arvesynden.
På vel fire måneder hadde de tre isbryterne «Sedov», «Sadko»
og «Malygin» drevet over 1000 kilometer i nordlig retning etterat
de den 23 september frøs inne på 75 gr. og 15 min. nordlig
bredde og 132 gr. og 20 min. østlig lengde. Mens de 216 russere
på disse tre isbryterne drev sin veg gjennom svær drivis, planla
de hjemme redningsaksjonen. Allerede i februar mente russerne
det skulde være mulig å fly opp til de innefrosne isbryterne og
hente hjem de fleste av mannskapene og deres pårørende.
Kjempefly på fire motorer av den samme typen som fløy
Papanin og folkene hans til isflaket ved Nordpolen i mai 1937,
ble gjort klare til unnsetningen. De velkjente russiske
polarflyverne med Molokov i teten overvåket at alt gikk etter
programmet. Det var lange veger som skulde flys før en kunde sette
ut over selve Polhavet. Starten skulde foregå fra Moskva og
vegen legges over Dudinka eller Krasnojarsk. Bare turen fra
Krasnojarsk og opp til Ishavskysten er sine 1500 kilometer. Når
en vet at temperaturer på * 50 grader ikke er uvanlig i disse
traktene og at motorer ikke er svært glad i slike lave
temperaturer, så skjønner en at flyverne kan ha noe å stri med. Oljen
må tømmes etter hver flyvning og oppvarmet olje fylles på like
før starten.
11 — S.O. S. Arktis.
161
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
